Mindre mas med messemusikken

TRONDHEIM: Menighetene i Den norske kirke har vært fri til å velge musikk til liturgien siden gudstjenestereformen ble innført i 2011. Tanken var at liturgiene skulle være fleksible og tilpasset hvert sted.

Tirsdag vedtok Kirkemøtet at menighetene skal bruke tre liturgier til hovedgudstjenesten på søndag. Den ene bygger på liturgien fra 1997.

LES OGSÅ: Kirkemusikalsk virvar setter folkekirken i fare

Klagerop

– Vi har nå tatt mange skritt tilbake, sier Aud Sunde Smemo som har vært saksordfører for komiteen som har arbeidet med liturgisk musikk.

Hun er til daglig sokneprest i Kristiansand domkirke.

Det som skulle bli til lovsang over det nye ble mange steder til klagesang. «Kaos» og en følelse av å være «fremmedgjort» er ord som har blitt brukt. Både de som går i kirken og de trofaste kirkegjengangerne har sagt: «Vi kjenner oss ikke igjen».

– Det er egentlig et fint rop. De forteller om en gudstjenesteglede og ønske om å synge Kyrie og Gloria, sier Aud Sunde Smemo.

LES OGSÅ: Samler salme-norge til ett rike

– Slitesterk

Kirkemøtet har hørt kritikken. 1997-liturgen, som Kirkemøtet nå anbefaler skal brukes søndag formiddag, har to tredjedeler av landets menigheter fortsatt å bruke de siste fem årene.

Mange vil kalle den god og gammel, men velkjent. Sognepresten kaller det slitesterk og klassisk kirkemusikk. Et valgfritt ledd er kyrie på samisk. Sunde Smemo anbefaler at flere benytter det.

– Det samiske i kirken vært for svakt, spesielt i sørlige deler av landet, sier hun.

På søndag, dagen før samefolkets dag, skal dette kyriet brukes i Kristiansand domkirke.

LES OGSÅ: Liturgien kler seg i bunad

Også jubelsang

Den andre hovedliturgien som kan benyttes har populærmusikk-preg og egner seg for band og orkester. Den er ennå ikke klar for bruk. Den tredje hovedliturgien er skrevet av Trond Kverno og er godt egnet for å ha med barnekor. To tilleggsliturgier kan benyttes i fasten og til festgudstjenester.

Aud Sunde Smemo understreker at noen menigheter har jublet over friheten de siste årene og fått nye liturgier som fungerer godt.

– Noen sier at det har vært misjonerende og har gitt vekst i gudstjenestene på grunn av musikken, sier hun og framhever Ål i Hallingdal der en folkemusikkmesse har vitalisert menigheten.

LES OGSÅ: En uunngåelig opprydning

Lettet og redde

– Blir det ro rundt dette nå?
– Jeg vil tro mange menigheter vil føle seg lettet. Det er krevende å finne ut av hvilken musikk man skal bruke. Noen vil nok føle at dette vedtaket er for strengt, og de er redde for at lokal valgt musikk blir tatt fra dem. De kan fremdeles gjøre egne musikkvalg, men biskopen skal godkjenne valgene, sier Aud Sunde Smemo.
Biskopene har liturgisk ansvar. I menigheter der «folk tar seg til rette» og liturgi-musikken blir en konfliktsak, kan det være godt at biskopen får gi råd og får siste ordet.

LES OGSÅ: Populærkulturen truer ikke tradisjonen

Kjenne igjen

Liturgi-musikk bør opp i alle menighetsråd, mente Dag Landmark i debatten. Han representerer Hamar bispedømme:

– Er valgene vanskelige, velg det som skaper gjenkjennelse, slik at vi får mest mulig fellessskap ut av dette.

Marius Økland fra Bjørgvin fryktet at forslaget som ble vedtatt kan redusere det musikalske mangfoldet i menighetene.

– Det sender et uheldig signal til menighetene, sa Marius Økland fra Bjørgvin.

LES OGSÅ: Menighetenes tydelige lydspor

Ingen beklagelse

Bidrag fra 19 komponister har vært med i den liturgiske musikken som har vært brukt de siste årene. En god del av musikken blir nå vraket.

Komponistene som ikke har fått sin musikk med i denne siste runden skal bli orientert om Kirkemøtets vedtak, men de har ikke krav på noen beklagelse, sier Hans Arne Akerø, seksjonssjef for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet.

– De har visst at de har laget musikk til utprøving. Mange har forstått at deres musikk ikke brukes så mye, sier Akerø.