Kuppmakere tvinges i eksil

Afrikanske ledere som klynger seg til makten har vært regelen, snarere enn unntaket. Stadig flere blir imidlertid kastet. Mange befinner seg i eksil i andre afrikanske land, ofte med solide formuer tappet fra landene de har styrt.

Det gjelder også Gambias eks-president Yahya Jammeh. Han flyktet lørdag i eksil til Ekvatorial-Guinea, et land som siden et militærkupp i 1979 har vært styrt av Teodoro Obiang Nguema Mbasogo.

– Gambia er i økonomisk krise. Statskassen er nærmest tom. Det er et faktum, sier Mai Ahmad Fatty, rådgiver for Gambias nye president, Adama Barrow.

Han hevder presidenten har stjålet med seg rundt 96 millioner kroner fra statskassen.

LES MER: 10 utfordringer for Afrika

Her er noen afrikanske ledere som er blitt kastet siden 2003. Mange av dem kom selv til makten ved å kaste den sittende makthaveren:

Blaise Compaoré, Burkina Faso:

Compaoré ble president etter statskupp i 1987. Han ble gjenvalgt fire ganger, sist i 2010. Hæren tok makten i oktober 2014, og Compaore ga etter for folkeprotester med krav om hans avgang. Etter 27 år styre rømte han til Elfenbenskysten.

François Bozize, Sentralafrikanske republikk:

Bozize grep makten ved et kupp i 2003, og ble avsatt i et kupp i mars 2013. Den kristne presidenten ble tunget på flukt da opprørere fra den muslimskdominerte Seleka-gruppen inntok presidentpalasset. Han flyktet via DR Kongo til Kamerun, der han fikk opphold av president Paul Biya.

LES MER: Misjon gir mer utdanning

Amadou Toumani Touré, Mali:

Touré var Malis midlertidige president fra 1991 til 1992, og folkevalgt president fra 2002 til 2012. Året etter at han avsatte den militære diktatoren Moussa Traoré i 1991, overleverte han makten til sivile myndigheter. Han vant presidentvalget i 2002 med støtte fra en bred koalisjon. I 2012 ble han styrtet av Amadou Sanogo i et statskupp, etter svak håndtering av tuaregopprøret i nord. Touré søkte politisk asyl i Senegal.

LES MER: Afrikanske land på demokratisk opptur

Muammar Gaddafi, Libya:

Gaddafi tok makten ved et ublodig militærkupp i det nordafrikanske landet i 1969, og styrte landet diktatorisk i mer enn 40 år. Etter opprøret mot regimet i Libya i 2011, angrep en internasjonal flystyrke. Regimet falt, og Gaddafi ble drept.

Laurent Gbagbo, Elfenbenskysten:

Gbagbo kom til makten i 2000 etter å ha vunnet valg mot militærets kandidat. Han nektet å erkjenne valgnederlag ti år senere, og Elfenbenskysten ble kastet ut i en borgerkrig som kostet 3.000 mennesker livet. I april 2011 ble Gbagbo pågrepet av styrker lojale til rivalen Alassane Ouattara. Gbagbo ble overført til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten.

LES MER: Melder seg ut av «negerdomstol»

Mohamed Mursi, Egypt:

Mursi fra Det muslimske brorskapet ble i juni 2012 Egypts første demokratisk valgte president, men ble avsatt ved statskupp et år senere. Han ble i april 2015 dømt til 20 års fengsel for å ha oppfordret til drap på demonstranter, og sitter fortsatt fengslet.

Hosni Mubarak, Egypt:

Mubarak overtok som president da forgjengeren Anwar Sadat ble drept i et attentat 6. oktober 1981. I 30 år førte han en eneveldig politikk, til han i 2011 måtte gå som følge av massive folkelige demonstrasjoner. Mubarak ble i 2012 kjent skyldig i medvirkning til drap på demonstranter og ble dømt til livstid i fengsel. Dommen ble senere omgjort, og en syk Mubarak satt fri i 2013.

Zine El Abidine Ben Ali, Tunisia:

Ben Ali ledet et ublodig kupp som styrtet president Habib Bourguiba i 1987. Han skulle få nesten et kvart århundre som landets president, før han som den første arabiske statslederen under den arabiske våren ble avsatt og flyktet til Saudi-Arabia på nyåret 2011.

Marc Ravalomanana, Madagaskar:

Ravalomanana var folkevalgt president fra 2002 til 2009, da han ble kastet i et militærstøttet kupp ledet av Andry Rajoelina. Ravalomanana dro i eksil til Sør-Afrika.

Charles Taylor, Liberia:

Den tidligere krigsherren Taylor ble valgt til president i Liberia i 1997. Med krigsforbryteranklager hengende over seg, ble han tvunget fra makten og fikk opphold i Nigeria i 2003. Tre år senere ble han utlevert, og spesialdomstolen for Sierra Leone dømte i 2012 Taylor til 50 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Det var første gang siden rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig at en tidligere statsleder ble felt av en internasjonal domstol.

Andre lederstrider:

I DR Kongo sitter president Joseph Kabila på overtid. I Burundi endret president Pierre Nkurunziza grunnloven for å sikre seg en ny periode.

I krigsherjede Sør-Sudan er den avsatte visepresident Riek Machar i eksil i Sør-Afrika. Der er også Malawis tidligere president Joyce Banda i selvvalgt eksil etter valgnederlag i 2014.

LES MER: Vil sikre asyl-eksil

Den aldrende Robert Mugabe i Zimbabwe, Yoweri Museveni i Uganda og Paul Kagame i Rwanda er blant flere afrikanske presidenter som har sørget for å få endret grunnloven så de kan bli sittende.