Dermed er vedtaket fra Kulturdepartementet om at Oslo katolske bispedømme (OKB) må tilbakebetale om lag 40 millioner kroner i statsstøtte, ikke ugyldig.
Pengene hadde de fått fra medlemmer som ikke hadde meldt seg inn selv i det norske trossamfunnet som Oslo katolske bispedømme formelt er.
– Vi er skuffet over dommen, men tar den til etterretning og skal nå bruke den nærmeste tiden til å lese domspremissene grundig, skriver Lisa Wade, administrativ leder i Oslo katolske bispedømme i en pressemelding.
OKB stevnet staten fordi de mener at en tilflyttet katolikk også er en del av OKB, og dermed støtteutløsende. Tingretten har ikke gitt OKB støtte for dette synspunktet. OKBs argumenter om at de er blitt forskjellsbehandlet i forhold til Den norske kirke eller de nordiske folkekirkene fikk heller ikke gehør, i dommen som ble avsagt i går.
LES OGSÅ: OKB vedtar ikke bot etter medlemsrot
Dobbel regning
OKB har ikke bestemt seg for om det vil anke saken. Den katolske kirkes interne råd vil bli konsultert i spørsmålet, i tillegg til eksterne rådgivere, ifølge Wade.
Regningen fra det offentlige kan bli doblet dersom dommen blir rettskraftig. OKB har nemlig fått utbetalt om lag 40 millioner kroner i kommunal trosstøtte for de samme medlemmene. Vårt Land vet at flere kommuner har ventet på dommen før de sender sitt tilbakebetalingskrav.
Krevde 2 mill
OKB dømmes også til å betale statens saksomkostninger på 421.000 kroner. Ifølge dommen er dette under en femtedel av det OKB krevde dekket fra staten – over 2 millioner kroner – om de skulle vunnet.
– Staten konstaterer med glede at vårt syn vant fram, og at tingretten konkluderte med at det ikke er noe galt med vedtakene som gjør dem ugyldige. Så vidt jeg kan se, har vi fått fullt gjennomslag, sier advokat Anders Blakstvedt hos Regjeringsadvokaten til Vårt Land.
Å høre til
Paragrafen det har vært strid om er paragraf 19 i Trossamfunnsloven. Der står det blant annet at trossamfunn skal få statsstøtte etter hvor mange «som hører til» samfunnet. OKB mener at en katolikk som er døpt i for eksempel Polen, også er en katolikk i Norge – han tilhører OKB – og derfor utløser offentlig tilskudd. Staten mener på sin side at det trengs en aktiv tilslutning fra medlemmet.
Dommer Nerdrum konkluderer med at selv om det ikke fremgår av ordlyden i loven, «er det er lovvilkår for statsstøtte at det har vært kontakt mellom søkeren og en kompetent representant for vedkommende trossamfunn som vurderer om søkeren oppfyller
• trossamfunnets interne vilkår for opptak (her vilkårene etter kanonisk rett om særlig dåp eller konvertering),
• trossamfunnslovens øvrige vilkår om bosted, fødselsnummer og egenerklæring om ikke-medlemskap i annet trossamfunn, og
• minstekravene til rettslig handleevne og alder eller representasjon (typisk foreldres fullmakt til å melde inn mindreårige barn) mv;».
Ifølge tingretten må ikke katolikker som kommer som tilflyttere fra utlandet døpes på nytt. Men det kreves kontakt mellom medlemmet og trossamfunnet for at medlemmet «skal kunne inngå i et norsk trossamfunns støtte-utløsende krets av tilhørere».
«Tingretten finner støtte for et slikt lovkrav i grunnleggende og uomtvistet sammenslutningsrett om at man ikke blir medlem i en forening uten kontakt mellom søker og en foreningsrepresentant. Den norske trossamfunnslov regulerer ikke den katolske verdenskirke som sådan. Derimot regulerer den vilkårene for rett til norsk statsstøtte for hver av de tre katolske trossamfunn DKK har registrert i Norge etter trossamfunnsloven.»
Rettssaken gikk for Oslo tingrett i begynnelsen av desember.