Bruker islam i blodgiverkampanje

Den tiende dagen i måneden muharrem sørger muslimer over hele verden over drapet på imam Hussein, barnebarnet til deres profet Muhammad. Noen sjiamuslimer markerer dette med å piske seg til blods. – En kraftig avsporing, mener den norske legen Ali Rizvi. Sammen med syv andre frivillige bruker de minnet om Hussain til å oppfordre muslimer til å gjøre en samfunnsinnsats.

– Få innvandrere gir blod i Norge, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier han.

Siden høsten 2015 har initiativtakerne – hvorav de fleste har bakgrunn innenfor helsesektoren – drevet den forholdsvis ukjente kampanjen Gi blod for Hussain.

LES OGSÅ: Mette-Marit hedret blodgivertjenesten

30 har registrert seg

– Blodtype B er ikke vanlig hos den etnisk norske befolkningen, men forekommer i større grad hos folk fra Midtøsten og Asia. Vi får et stadig mer multikulturelt samfunn, og da trengs denne blodtypen, sier Rizvi.

«Redd et menneske, og du har reddet hele menneskeheten», siterer de fra Koranen på kampanjens nettside, giblodforhussain.no. Flere ganger har initiativtakerne hatt stands ved moskeer i Oslo. Til sammen har 30 muslimer registrert seg hos dem med et ønske om å bli blodgivere. Alle blir henvist videre til nærmeste blodbank.

LES OGSÅ: Nekter å respektere blodnekt

Sterk motivasjon

– Religion generelt er en sterk motivasjon for å gjøre gode gjerninger, sier professor Lars Danbolt ved Det teologiske Menighetsfakultet. Han roser det muslimske initiativet og tror de kan lykkes i å nå ut til målgruppen ved å spille på nettopp islam.

– Mange mennesker har religion som en fremtredende kraft i livene sine. For dem vil religiøs argumentasjon gi en sterk grad av forpliktelse. «Dette må jeg gjøre fordi jeg har lært det i kirken eller i moskeen.»

Men religiøse virkemidler kan også ha en bakside, tror han:

– Er man en dårlig muslim om man ikke gir blod? Slik kan noen også tenke av denne markedsføringen. Men jeg tror på ingen måte initiativtakerne mener det slik, sier han.

LES OGSÅ: Lager liturgi for organdonasjon

Bare til familien

I Røde Kors, som er kjent for sine blodgiverkampanjer, er religion et ikke-tema.

– Røde Kors skal være upartiske og legger vekt på nøytralitet, sier Tor Ole Bergan, daglig leder for Røde Kors' blod-program. Han kjenner til den muslimske kampanjen og gir dem skryt:

– Vi trenger fremmedkulturelle givere i Norge. Hvis noen av dem kan nås på denne måten, så er det flott, sier Bergan.

Kultur mener han er hovedårsaken til at en del i denne gruppen lar være å gi blod.

– Man er ikke vant til å gi blod, som vi gjør i Norge. Bare et fåtall får blod ved sykdom og skader, og da må betalte givere eller familien trå til, sier han.

LES OGSÅ: Oppfordrer kristne til å gi blod

Redde for å gi blod

Islam er ikke et argument for å la være å donere blod, ifølge Ali Rizvi i Gi blod for Hussain.

– Å hjelpe mennesker står sentralt i islam. Men mange er kanskje redde for å gi blod, fordi de ikke vet hva det innebærer. Ved å vise til en historisk person, som er kjent for både sjia- og sunni-muslimer, håper vi å bryte noen barrierer, sier han.

Imam Hussain var et av barnebarna til muslimenes profet Muhammad, og stod sentral under slaget i Karbala, dagens Irak. I år 680 tok den onde herskeren Yazid over makten i byen Kufa. Hussain ledet opprøret mot ham, men nær Karbala-sletten ble både han og hans tilhengere drept av Yazids hær. Av muslimer regnes de som martyrer.

– Imam Hussain hjalp mennesker i nød. Han stod i mot undertrykkelse og tyranni, og kjempet for rettferdighet og likeverd. Det håper vi flere kan bli inspirert av, sier Rizvi.

LES OGSÅ: Flere sier ja til organdonasjon

Internasjonal bevegelse

– Hvorfor trengs det en kampanje med et religiøst tilsnitt for å nå muslimer?

– Internasjonalt har det gitt god effekt å gjøre det på denne måten, sier Rizvi, som forteller at de har blitt inspirert av den internasjonale Imam Hussain Blood Donation Campaign. I 2015 samlet kampanjen inn 556 bloddonasjoner bare i England.

Professor Lars Danbolt tror ikke det er nødvendig for andre religiøse grupper å lage kampanjer med religiøs overskrift.

– Det viktigste er å bruke de allmenne, etiske prinsippene i kulturene våre: Bidra i samfunnet og gjøre det du kan, sier han.

LES OGSÅ: Norge mangler 30.000 blodgivere