Nyheter

Åpen folkekirke: – Vigselsaken er død. Hva nå?

Seieren i vigselssaken ble behørig omtalt under Åpen folkekirkes årsmøte i helgen. Men møtet var også preget av at den store, mobiliserende ­saken nå er avgjort.

Om to uker kommer Kirkemøtet i Den norske kirke til å vedta en ny vigselsliturgi som kan brukes av likekjønnede par. Allerede 1. februar kan det første likekjønnede paret vies i Den norske kirke.

– Vigselssaken er død. For å si det rett ut. Det var en solid seier vi hanket inn, men hvis ikke Åpen folkekirke klarer å bygge en solid organisasjon er også Åpen folkekirke død, sa medlem Even Granberg fra Lier i Buskerud.

Han var blant dem som tydeligst pekte på utfordringen den unge organisasjonen står foran.

Åpen folkekirke har rundt 250 betalende medlemmer, ingen lønnede ansatte og et budsjett på under 100.000 kroner.

– Vi trenger noen som kan jobbe fulltid og økonomi til å bære det for å sikre at Åpen folkekirke kan prege kirken i mange år fremover, sa leder Gard Realf Sandaker-Nielsen.

LES OGSÅ:  Søker kone nummer to på nett

Trosopplæring

Selv om det ikke var lagt opp til en egen sak om hva Åpen folkekirke skulle satse på etter vigselseieren, kom det likevel noen drypp fra talerstolen. Sandaker-Nielsen løftet fram kultur og trosopplæring som viktige områder for Den norske kirke.

– Kultur og folkekirke henger sammen. Vi må også jobbe med trosopplæring utover konfirmasjonsalder og skape trosbegeistring.

Sturla Stålsett, tidligere leder i ÅF, mente at Den norske kirke også må satse på teologisk arbeid blant de som er over trosopplæringsalder.

– Det stor begeistring for å jobbe teologisk blant modne folk. Det som har vært fint med Åpen folkekirke er alle de som har hatt lyst til å delta i en teologisk diskusjon om hva en åpen folkekirke er og hva det vil si å være troende i dag, sa han, og fikk støtte fra både Tomm Kristiansen og Odd Einar Dørum.

LES OGSÅ: Han kan bli den siste konservative biskopen

Diakoni

Stålsett trakk også fram diakoni som et område der Åpen folkekirke kan mobilisere.

– Åpen folkekirke har fått mandater fra folk som tenker at hvis ikke det er plass for homofile, er det ikke plass for meg. Vi må få det tydeligere fram at det dreier seg om ulikhetene i samfunnet. Vi må ta på alvor at vår åpne folkekirke er for borgelig. Vi må ha plass til alle, sa han.

Også Odd Einar Dørum la stor vekt på diakonien.

– Det er ingenting som gir kirken en så enestående bred kontaktflate med alle mennesker, og alle sider ved mennesket, som diakoni, mener han.

Prest i Groruddalen, Espen Dahlgren Doksrød, etterlyste tiltak mot kirkenedleggelse.

– Vi har allerede mistet én kirke i Groruddalen og frykter det kan ryke en til. Nedleggelser av kirker svekker tilhørigheten og lokal forankring. Jeg håper Åpen folkekirke kan arbeid med konkrete tiltak knyttet til dette, sa han.

LES PÅ VERDIDEBATT: «Pubertetsfasen er over for Åpen folkekirke. Nå skal de etablere seg, men under ulmer uroen», skriver Alf Gjøsund

Flere lister?

Åpen folkekirke vedtok i 2016 at de skal kjempe for en valgordning der bispedømmene ikke lager egne nominasjonskomiteer til kirkevalget, når andre leverer kandidatlister. Kai Steffen Østensen stilte spørsmål ved om det er riktig vei å gå

– Listene til Åpen folkekirke var helt avgjørende for vigselsaken, men jeg er redd for at dersom det blir en permanent ordning, så vil det skape fraksjoner og en politisering av kirken, sa Østensen som også sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vest-Agder.

Rolf Reikvam som har lang politisk erfaring fra Stortinget var rykende uenig.

– Jeg kjenner ingen andre organisasjoner der maktkampen er så ekstrem som i Den norske kirke. Flere lister i valgene vil bare være en systematisering av dette, og vil kanskje bremse polariseringen, sa han.

– Det viktige med lister er at man er forpliktet på et program. Det er en grunnleggende side ved kirkedemokratiet som vi ønsker å utvikle, sa Kristin Gunleiksrud Raaum, som sitter i styret for Åpen folkekirke og er leder for Kirkerådet.

LES OGSÅ: Mener det er på tide å legge ned Åpen Folkekirke

Ønsker ikke kupp

Leder Sandaker-Nielsen presiserte i innledningen sin at Åpen folkekirke ikke ønsker å være de eneste som stiller lister til kirkevalget.

– Vi ønsker at flere mulige konstellasjoner vil bidra. Velgerne må ha et valg og da må alternativene være tydelige. Ingen må tro at vi ønsker å kuppe valget med denne ordningen, sa han.

LES MER: Valget av Ivar Braut som ny biskop omtalt som «et svik»

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter