Nyheter

Slik fikk grasroten Åpen folkekirke stor kirkemakt

«Rundt 65» av 248 betalende medlemmer­ i Åpen folkekirke er valgt inn i Kirkemøtet, topporganet i Den norske kirke.

Åpen folkekirke gjorde braksuksess ved siste kirkevalg, og fikk over 60 prosent av stemmene. 11 av 15 medlemmer i Kirkerådet er medlemmer i ÅF.

Nå vil Åpen folkekirke arbeide langsiktig, ruste seg for ny seier ved kirkevalget i 2019, og ansette generalsekretær.

– Uryddig måte å styre

Magne Lerø, teolog og redaktør i Ukeavisen Ledelse­, mener Åpen folkekirke representerer en «uryddig måte å styre­ kirken på».

– I politikkens verden ville­ man kalle dette organisert fraksjonsvirksomhet. Alle andre ­organisasjoner ville vært skeptiske til at man ved siden av den etablerte styringsstrukturen­ etablerer en pressgruppe av Åpen folkekirkes type. Men det er ­ingen mekanismer i Den norske kirkes styringsstruktur som kan hindre dette. Åpen folkekirkes få medlemmer har jobbet godt, har fått makten i kirken og oppnådd utrolig mye på kort tid. Dette er veldig spesielt; for finnes det en mindre organisasjon i Den norske kirke enn Åpen folkekirke, spør Lerø.

– Ikke fraksjonsvirksomhet

Styrelederen i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, avviser Lerøs påstand om at Åpen folke­kirke driver med fraksjonsvirksomhet.

– Fraksjonsvirksomhet drives ofte i det skjulte. Vi jobber i full offentlighet og spiller med åpne kort. Vi har organisert oss i Åpen folkekirke fordi vi har sagt at vi ønsker å bringe Den norske kirke i en retning. Over 60 prosent av de som stemte ved siste kirkevalg, stemte på oss. Det er derfor åpenbart at Den norske kirkes medlemmer står bak Åpen folkekirke. Og deres stemmegivning er grunnlaget for den innflyt­elsen vi nå har i kirkens styrende organer, sier Sandaker-Nielsen.

«Smarte valg» og «strategisk jobbing»

Åpen folkekirke­ arrangerer årsmøte lørdag 14. januar. Der skal veien videre for organisasjonen stakes ut. I årsmeldingen heter det at ÅF «takket være smarte valg» og «strategisk jobbing» lyktes fullstendig med det viktigste vi hadde­ satt oss fore». «Etter Kirke­møtet 2016 var Åpen folkekirke styrket, både som organisasjon og som maktfaktor i Den norske kirke. Vi klarte å omgjøre valgresultatet til posisjoner i Kirke­møtet og Mellomkirkelig råd.»

Videre vises det til at «231.339 velgere ved kirkevalget i de ni ­bispedømmene vi stilte lister (­totalt 61,6 prosent av stemmene­) i tillegg til valgte kandidater i de to andre bispedømmene, er den kirkelige legitimiteten til Åpen folkekirke, og grunnlaget for innflytelsen organisasjonen har i Den norske kirkes ulike råd og utvalg». I sakspapirene står det at «rundt 65» medlemmer i ­organisasjonen nå har plass i de 11 bispedømmerådene – som til sammen utgjør Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste ­organ. 42 personer ble valgt inn på Åpen folkekirkes valglister, og de ­andre har sluttet seg til Åpen folkekirke.

Flinkere enn andre?

– Er ikke Åpen folke­kirkes gjennomslag bare en konsekvens av at andre grupperinger ikke har vært like flinke til å organisere seg ved kirkevalg, Magne Lerø?

– Ingen har tidligere sett for seg dette som en mulighet ­eller ønsket at Kirkemøtet skal bli ­organisert som en interessekamp-arena. I beste fall har Åpen folkekirke definert seg som ett parti og Kirkemøtet som en parallell til Stortinget. Problemet er at det ikke finnes andre «partier» i Kirkemøtet enn Åpen folkekirke. Og da får dette ene partiet veldig stor innflytelse, svarer Lerø.

– Nokså enestående

– Åpen folkekirkes gjennomslag er nokså­ enestående. Det er mer tale om en form for aksjons­demokrati enn et regulært valgdemokrati. Dette er veldig ­annerledes enn det som 
ellers foregår i Organisasjons-
Norge, sier Bernt Aardal, professor i statsvitenskap og valg­forsker.

– Finnes det paralleller til Åpen folkekirkes måte å oppnå makt og innflytelse?

– Bellona har svært få medlemmer, men har likevel fått en sterk posisjon. Men i motsetning til Åpen folkekirke stiller ikke Bellona til valg. Åpen folkekirke må ha støtte fra velgerne over tid. Det blir spennende å se om engasjementet og velgeroppslutningen om Åpen folkekirke 
vil vare ved, svarer Aardal.

– God timing

Pål Repstad, religionssosiologiprofessor ved Universitetet i Agder og forsker blant annet på kirkemakt, ­mener Åpen folkekirkes brakvalg i 2015 skyldes et sammenfall av god ­timing og dyktige, profilerte talspersoner.

– Har du kjennskap til tilsvarende suksesshistorier fra kirke- og organisasjonsliv eller fra politikken?

– Nei, jeg kan ikke komme på noen, svarer Repstad.

– Hvordan har Åpen folkekirke klart å få så stor oppslutning og makt i kirken?

– Den korteste suksessforklaringen er at tiden var moden. Veldig mange mer eller mindre ­aktive i kirkelige sammenhenger ventet på en avklaring i spørsmålet om vigsel av likekjønnede. Det skjedde på kort tid nesten et ras i kirken i syn på den saken. Mange prester og andre med kirkelige tillitsverv hadde nok sittet litt på gjerdet, men hoppet ned når vigsel av likekjønnede ble akseptert av flere sentrale kirkeledere. Åpen folkekirke gjorde antakelig et klokt trekk ved å gå inn i kirkevalgkampen, i stedet for det som kunne vært alternativet – å bygge opp en stor og slagkraftig organisasjon.

– Hva slags rolle tror du Åpen folkekirke kommer til å spille fremover?

Vaktbikkje i kirken

– De vil kanskje få litt flere medlemmer, men jeg tror ikke det blir en stor organisasjon. Jeg tenker at Åpen folkekirke kan bli en parallell til Nei til EU. De har en slags ­beredskapsfunksjon dersom EU-medlemsspørsmålet igjen skulle bli aktuelt. På samme måte kan Åpen folkekirke være en vaktbikkje, hvis det mot formodning kan komme forsøk på omkamper i kirken om homofili, svarer Repstad.


Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!


Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter