I morgen sendes kollektivkurven rundt til 700.000 nordmenn på årets største gudstjenestedag. Kollekten er tilsvarende raus, men stadig mer av den går til administrasjon av sedlene og myntene som gis.
– Å gi penger kontant er en god tradisjon, men det er blitt en kostbar øvelse. Noen ganger er det dyrere å håndtere kontantene enn beløpet som kommer inn i kollekt. Derfor skulle vi gjerne sett at menighetene ble kontantfrie og at alle gav elektronisk, sier kirkeverge Robert Wright i Oslo kirkelige fellesråd.
Det er også ønsket til bankene:
– Ingen av bankene i Oslo vil ta imot konvolutter med sedler og mynter fra menighetene lenger, sier økonomisjef Tor Fredrik Wisløff i Oslo kirkelige fellesråd.
– Bankene priser kontanttjenester høyt for effektivt å bidra til at flere går over til elektroniske løsninger, konstaterer Øystein Frøysa, leder av økonomiavdelingen i Norsk Luthersk Misjonssamband.
LES OGSÅ: Ikke vær redd!
Smertelig erfaring
Det fikk St. Svithun katolske menighet i Stavanger smertelig erfare: I november og desember i fjor mottok menigheten til sammen 131.818 kroner i mynter. For å sette alle disse inn på menighetens egen bankkonto måtte menigheten betale hele 19.772 kroner i gebyr. I tillegg kom et gebyr på 2.400 kroner for sedlene.
Sjokkgebyret førte til at sokneprest Sigurd Markussen skrev brev til menighetsmedlemmene der han pent ba dem om å vurdere alternative elektroniske måter å donere penger til menigheten.
– Hvordan har effekten av appellen vært, Markussen?
– Vi satte i gang en stor kampanje, og nå kommer en tredel av våre gaver elektronisk. Vi ønsker selvsagt at enda flere vil gi på den måten. Før var vi flinke til å si at folk ikke skulle bruke telefon i kirken. Nå oppfordrer vi tvert imot folk til å bruke telefonen når de er i kirken. Bruken av mobilbetalingstjenesten Vipps har økt voldsomt mye på få måneder, svarer soknepresten i Stavanger.
– Givermønsteret har endret seg raskt, og jeg tror vi bare har sett begynnelsen på denne utviklingen, sier økonomisjef Øystein Frøysa i Misjonssambandet.
LES MER: Menigheter snart størst på giverfronten
Bankene sa nei
Sigurd Markussen forteller at ingen banker i Stavanger ønsket å ta imot mynter og andre kontanter fra menigheten. Nokas og Loomis derimot, er selskaper som «tilbyr et bredt spekter av helhetsløsninger innen verditransport, kontanthåndtering og telletjenester».
– Vi fikk ikke lov til å levere mynter til dem. Men en vekter fra Loomis måtte komme til oss for å hente myntene. For det skulle selskapet ha 1.500 kroner per gang. Det ble uforholdsmessig dyrt, synes Markussen.
Andre menigheter Vårt Land har vært i kontakt med forteller om lavere kostnader for såkalt kontanthåndtering. Men det generelle bildet er helt klart at det nå er «mer lønnsomt» – også for menigheter og andre som mottar kollekt og gaver – å få overføringer via mobiltelefon, bankterminal eller internett enn når kollektkurva går mellom benkeradene.
LES OGSÅ: Storby innfører ølstopp julaften
Kollekt-slutt?
– Når blir det slutt på tradisjonell kollekt i gudstjenestene?
– Jeg vet ikke om eller når det kan skje. Jeg er heller ikke sikker på om det er ønskelig. Vi blir som fristilt kirke nødt til å være mer opptatt av givertjeneste og offergaver. Det er viktig å videreføre denne dimensjonen, og da blir kollektkurv noe symbolsk, svarer administrasjonsdirektør Jan Rune Fagermoen i Kirkerådet i Den norske kirke.
Han mener samtidig det er viktig å gi kirkegjengere alternative muligheter for å gi:
– Vi hører at menigheter som går over til mobilbetalingstjenester som Vipps og Mcash rapporterer om økte inntekter. Fordi mange ikke har så mye kontanter i lommeboka, kan det noen ganger bli «lommerusk» som gis i tradisjonell kollekt, sier Fagermoen.
Mange menigheter forteller at beløpene som, gis via mobil er fra hundrelappen og oppover. I kollektkurven er det ofte mye mynter.
LES MER: Færre trofaste givere enn før
Imponert over Kirke-Norge
Informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB er «imponert over hvor raskt Kirke-Norge har tatt i bruk digitale muligheter.»
– Menigheter og frivillige organisasjoner har trykket Vipps til sitt bryst.
– Når tror du det blir helt slutt på bruk av kontanter?
– Kontantene er på vei ut. På et tidspunkt blir det for kostbart for samfunnet, og for den enkelte menighet, å håndtere kontanter. Men enn så lenge har myndighetene bestemt at kontanter skal være gyldig betalingsmiddel overalt, svarer Westerveld.
Gebyret for Vipps er for tiden på mellom 1,5 og 2,5 prosent av giverbeløpet, avhengig av omsetning. Det er mindre enn på bankterminal og SMS-kollekt, og betydelig mindre enn gebyrer for innveksling av kontanter.
Kontanthåndtering
Loomis er i dag den største aktøren i Norge innen såkalt kontanthåndtering. Når bankene har ønsket å bli kvitt mest mulig befatning med sedler og mynter, står Loomis klar til å overta. Selskapet har overtatt hele nettverket av nettsafer fra blant andre DNB, Nordea og Sparebanken Sør.
– Vi har et landsomfattende tilbud. Vi tar imot eller henter det som er av verdier, tar kontantene med til tellesentralen og setter pengene inn på bankkonto, forteller Jon Busterud i Loomis Norge AS.
Han bekrefter at det er ulike typer avtaler og at det gjerne betales en prosentandel dersom andelen av mynt er spesielt stor.
Loomis har nettopp inngått en avtale med KNIF Innkjøp – Kristen-Norges innkjøpsfellesskap. Verken Busterud eller lederen av KNIF Innkjøp, Karl Gunnar Opdal, ønsker å gå ut med priser for tjenestene som nå tilbys blant annet menigheter.
– Men når mange går sammen slik får man rimeligere totalløsninger, bemerker Busterud.
