Nyheter

Hyller KrFs «store resultater»

Erna Solberg roser nå KrF og Venstres budsjettriumfer for å holde dem på blå side. Men fristiller de seg, kan Solberg-regjeringen likevel fortsette.

På sin oppsummerende pressekonferanse før jul, trakk statsministeren flere ganger frem hvor stort gjennomslag KrF og Venstre har på hjertefeltene sine.

Etter det Vårt Land forstår kan den påminnelsen komme hyppig i tiden frem mot valget. Det handler om å sikre den blå makten – og holde sentrumspartiene innenfor.

– KrF kan si til sine velgere at i barne- og familiepolitikken oppnår de store resultater i å samarbeide med oss. Venstre kan si til sine velgere at i klimapolitikken er vi blitt så aktive at folk mener vi er blitt for aktive, forklarte Solberg under oppsummeringen.

For få uker siden var det kaos og brudd om nettopp statsbudsjettet. Solberg kaller det «en krevende høst».

Nå nærmest hyller statsministeren satsingsfelt som sentrumspartier sloss for – valgperioden sett under ett. KrF opplever i følge Solberg nå «den største satsingen vi noen gang har hatt innen barne- og familiepolitikken».

LES OGSÅ: Ap-topper på studietur til sentrumssamarbeid i vest

Bakoversveis av Horne

I høstens budsjettpakke handlet det blant annet om 1500 kroner ekstra i måneden til kontantstøtte, bedre bemanning i barnehagene, storsatsing mot vold mot barn.

– Har du betalt for å vinne fortsatt støtte fra KrF til borgerlig politikk?

– I alle årene vi har bak oss har satsingene vært store. Under en uformell regjeringskonferanse summerte statsråd Solveig Horne opp for regjeringen hva vi hadde gjort på disse feltene. De fleste satt der med litt bakoversveis, sier hun til Vårt Land.

– Så KrF vil merke forskjellen på blått eller rødt styre?

– Ja, her kan de se hva de har fått til gjennom det samarbeidet som vi har hatt.

Regjeringen trenger ikke nødvendigvis å gå av. Men for fire år bør man lage seg en plan.

Erna Solberg

Nøkkelpartiet

KrF har på en rekke galluper i høst vært nøkkelpartiet som kan avgjøre om Høyre eller Ap får statsministeren. Men i regjeringsvedtaket fra KrFs landsstyre i november, garanterer ikke partiet lenger for at ikke-sosialistisk flertall gir ikke-sosialistisk regjering. Dessuten vil ikke partiet regjere sammen med Frp.

Etter høstens budsjettbruduljer sa dessuten Venstre-leder Trine Skei Grande til Vårt Land at bråket har gjort det mer åpent hvordan hun selv tenker samarbeid. Men for Høyre er regjeringsmodellen av Høyre/Frp/KrF og Venstre – «ferdig snakket». Selv om KrF ikke vil styre med Frp.

«Høyre størst mulig»

Solberg selv sa det slik under pressekonferansen: «Jeg kommer til å være den siste som gir opp dette».

– Du kan vel risikere at velgerne finner en firepartimodell ugjennomførbar?

– Eller at velgerne vil skjønne at det viktigste for å få til godt borgerlig samarbeid er at Høyre blir størst mulig, sier Solberg.

– Du setter Høyres interesser først, altså?

– Nei, poenget er at limet må være sterkt.

LES OGSÅ: Høyre tror sentrum vil være trofaste

Ikke gå av

Valgnatten neste år kan ende med borgerlig flertall. På spørsmål om ikke regjeringen da kan styre videre på dagens grunnlag, svarer Solberg:

– Det kan man selvfølgelig gjøre. Men utgangspunktet er at om det blir borgerlig flertall, så må de borgerlige partiene samles for å diskutere hvordan situasjonen er. Vi bør helst forhandle om grunnlaget – som vi gjorde etter forrige valg. Da valgte KrF og Venstre ikke å delta i regjering, men ha en samarbeidsavtale.

– Men nå har du alt en regjering som kan styre videre?

– Regjeringen trenger ikke nødvendigvis å gå av. Men for fire år bør man lage seg en plan. Og det er mitt ønske.

LES OGSÅ: Grande: Bråket påvirker regjeringsvalg

Frp-slit

Sentrumspolitikere har i frustrerte stunder snakket om hvordan de sliter med Frp: At partiet får større seire, at Frp går lenger i egenmarkeringer enn de skulle og at Solberg ikke holder partiet i tømmene.

– Noe av dette må vel stemme?

– Alt dette hører jeg fra Frp om KrF og Venstre: At jeg bør bruke tyngden min til å stoppe, det er for mange endringer. Dette er et eksempel på dragkampen, og historien blir forskjellig ut fra partienes ståsteder, svarer hun.

Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter