Nyheter

Sterke reaksjoner mot Åpen folkekirke

Vrakingen av Torstein Lalim som bispekandidat i Stavanger vekker sterke reaksjoner blant Åpen folkekirkes medlemmer og sympatisører.

Tilsettingen av Ivar Braut, som selv ikke vil vie likekjønnede par, kan føre til krise og avskalling i organisasjonen.

– Sviktet mandatet

På organisasjonens Facebook-side skriver for eksempel Steinar Granmo Nilsen at Åpen folkekirkes «sviktet det mandatet som dere ble gitt ved siste kirkevalg».

Fartein Haga bemerker: «Når Åpen folkekirke nå har fleirtal i Kyrkjerådet, kva brukar dei denne makta til? Ingen ting! Nonsens.»

På sin Twitter-konto skriver Bjørn Eidsvåg: «Det er ikke kirkas husfred det står om, det står om menneskers verdi. Nok en gang fronter kirka diskriminering.»

Prost Torstein Lalim, den minst konservative av bispekandidatene og den som ideologisk står Åpen folkekirke nærmest, sier til Dagen: «Jeg gjorde mitt, og vi må bare vente til de som har tatt denne beslutningen etter hvert tar bladet fra munnen og forklarer hvorfor... Jeg tror ikke noen som stemte på Åpen folkekirke i sin villeste fantasi kunne forestille seg dette?»

LES OGSÅ: Kirkerådslederen: – Valgte brobyggeren

Minst mulig flertall

Kirkerådet tilsatte før helgen Ivar Braut til ny biskop. 13 av rådets 15 medlemmer er med i eller deler Åpen folkekirkes syn på vigsel av likekjønnede. Men disse medlemmene sto på hver sin side i avstemningen: Åtte av dem stemte for sokneprest Ivar Braut, fem for prost Torstein Lalim.

Kandidaten som vant alle deler av avstemningsprosessen fram mot tilsetting, prost Helge Gaard, fikk støtte fra bare to rådsmedlemmer. De var Jan Olav Olsen og Harald Hegstad, rådsmedlemmene som mener at ekteskapet er en ordning for én kvinne og én mann. Braut er selv medlem av Kirkerådet, men han deltok ikke i dette møtet

Vårt Land vet at lederen i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, som også er styremedlem i Åpen folkekirke, tilhørte mindretallet som ville ha Lalim som ny Stavanger-biskop.

LES OGSÅ: Valget av ny biskop i Stavanger var krevende

Mange reaksjoner

Styrelederen i Åpen folkekirke, Gard Sandaker-Nielsen, registrerer at det er mange, ulike og sterke reaksjoner etter tilsettingen.

– Hva sier du til Lalim som ikke tror «at noen som stemte på Åpen folkekirke i sin villeste fantasi kunne forestille seg dette?»

– Det får stå for hans regning. Men jeg forstår at han er skuffet.

Sandaker-Nielsen sier til Vårt Land at han selv hadde håpet at Lalim skulle bli biskop.

– Jeg skjønner at mange hadde forventet at vi skulle bidra til at en kandidat med Lalims profil skulle bli utnevnt. Men Kirkerådet har sittet med et annet beslutningsgrunnlag enn oss andre, og de har ikke minst deltatt i diskusjoner innad i rådet. Alle representantene i rådet har gjort en selvstendig vurdering om hvem som bør bli biskop i Stavanger.

– Hva svarer du de som mener at Åpen folkekirke har sviktet mandatet dere fikk ved det siste kirkevalget?

– Hovedsaken ved kirkevalget var at lesbiske og homofile skulle få gifte seg i Den norske kirke. Det blir en realitet i januar, og det er en kjempeseier for Åpen folkekirke og alle som stemte på oss. Åpen folkekirke er en demokratisk organisasjon som jobber for at Den norske kirke skal bli en åpen folkekirke som ikke stenger noen ute. Stemmetallene viser at våre folk i Kirkerådet har stemt forskjellig i tilsettingssaken. Men det kommer flere utnevnelser, svarer Gard Sandaker-Nielsen.

– Åpen folkekirke står i en spenning, og det har vi gjort helt siden starten. Det er ulike meninger og vekting også i vurdering av hvem som bør bli biskop. Dette er selvsagt utfordrende, men det ville vært overraskende hvis alle tenkte likt, tilfløyer han.

LES OGSÅ: Etterlyser flere biskoper fra Det teologiske fakultet

Splittelse?

Da Vårt Land ­etter presentasjonen av den nye Stavanger-biskopen stilte Raaum spørsmål om avstemningsresultatet i Kirkerådet skal tolkes som at det er splittelse i Åpen folkekirke, svarte hun:

– Tallene sier sitt. Jeg vil ikke kommentere hvem som har stemt hva, men det er åpenbart at Åpen folkekirkes representanter har stemt ulikt, svarer Kristin Gunleiksrud Raaum.

ALF GJØSUND: Åpen Folkekirke er ingen ensartet aktivistgruppe som konsekvent står bak «sine egne» i alle avgjørelser.

Fraksjonsmøte i etterkant

Spriket blant Åpen folkekirkes medlemmer og sympatisører i Kirkerådet var så krevende at det var behov for et ettermøte. Ved avslutningen av kirkerådsmøtet innkalte rådsleder Raaum, som også er styremedlem i Åpen folkekirke, derfor til fraksjonsmøte.

– Hva sier du til de som antyder at denne bispetilsettingen er begynnelsen på slutten for Åpen folkekirke, Sandaker-Nielsen?

– At ingen blir kvitt oss så kjapt. Vi har akkurat startet oppbyggingen av organisasjonen. Åpen folkekirke har deiset inn i kirkestrukturen på alle nivåer. Vi ville ha innflytelse for å videreutvikle Den norske kirke, og vår hovedaktivitet er å arbeide inn i bispedømmerådene, Kirkerådet og Kirkemøtet. Åpen folkekirke skal være akkurat stor og sterk nok til å sikre engasjement og gjennomføring av kirkevalg slik at vi blir valgvinner, men samtidig liten nok til at vi skal bruke det engasjementet vi har inn i Den norske kirke og ikke bygge opp eget byråkrati, svarer Åpen folkekirkes styreleder.

Raaum sa til Vårt Land før helgen at dette er den vanskeligste bispetilsettingen hun hadde vært med på. Nestlederen i rådet, Harald Hegstad, er ikke enig:

– Vi hadde tre gode kandidater som alle ville egnet seg godt som biskop i Stavanger. Vanskeligheten lå i å velge, så du kan vi si hadde et luksusproblem, mener han.

Hegstad, sier dette om hvilken rolle Åpen folkekirke spilte i Kirkerådets behandling av ­bispetilsettingen:

– Jeg opplevde ikke at de opptrådte som blokk, men som enkeltpersoner som hver på sin måte ville det beste for Den norske kirke og Stavanger ­bispedømme.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter