Advent er like vanskelig hvert år. Håpet gjentar seg gang på gang: At du i år, endelig, skal klare å roe ned. Tenke på jula som skal komme, hvorfor vi feirer og hva adventstida egentlig skal brukes til. Hva den betyr. Og ikke stresse. Ha det fint.
At du skal kunne sette deg godt til rette.
I stedet er det andre tanker som surrer rundt i hodet: Er det mulig for første gang å bli ferdig med adventskalenderen i november? Når må man sende adventsgaver til reisende datter i Costa Rica for at den skal nå fram i tide? Må man sende adventskalender til datter i Costa Rica?
Det er noen som handler julegaver i januar. De er ferdige nå. Votter, luer og ullsokker er de beste gavene. Jeg må lære meg å strikke. Hvordan skal vi holde stand mot de som vil slutte å gi presanger til de voksne i familien?
Hvor ble det forresten av adventslysestaken?
Noen lager surkål fra bunnen. Det skal jeg jammen prøve. Med andre ord: Husk å kjøpe pakker med surkål og rødkål på butikken.
Nå er det vel på tide å bli ferdig med koke-boka barna skulle få til jul i 2014.
For å få julekort, må du sende julekort. I posten. Hvor kjøper jeg frimerker?
Det er mye hygge i å pønske ut en god gaveidé som passer perfekt til mottakeren. Eller bruke en dag på å lage julemat med venner og dele det etterpå. I det hele tatt, det er så mye som er fint å gjøre i desember, at det er nesten garantert at du ikke får tid til alt du vil. Det viktigste er å ikke love deg selv mer enn du kan holde.
Da får du ikke satt deg godt til rette, som Tore Laugerud ber oss om å gjøre i dette adventsbilaget. Vi skal betrakte Hæge Aasmundtveits ikoner og legge merke til hva vi ser. Laugerud spør, i fem meditasjoner på sidene 38-43, blant annet: Vil du rydde rom for indre forberedelser? Hva lengter du etter? Hva vil du vende deg fra?
Les og betrakt meditasjonene. Les én i uka, eller alle på en gang. Og tenk: Hva kan du la være å gjøre når du setter deg godt til rette?
