Vi trenger denne idyllen

Gir vi barna for mye «snill» litteratur – særlig naturidyll –som gjør at de ikke klarer å ta økokrisen inn over seg? ­­
Ja, mener forskere i Bergen.

Publisert Sist oppdatert

Et godt spørsmål, som har mer enn ett svar. Det er klart at hvis vi sprøyter desperat med parfymeflasken i alle retninger, så kan det bli mer dunst enn krigsdans rundt klodens mest dramatiske utfordring. Men hvis ikke barn (i alle aldere) får med seg hvor vakkert og grokraftig det er her, ser de heller ikke hva som skal reddes. Edens hage er en lengsel som har reddet atskillige gjennom angst, redsel og svarte netter. Hos barn, også.

Hvilested for leseren

Et forskerteam ved Høgskolen i Bergen – Nina Goga, Lykke Guanio-Uluru og Aslaug Nyrnes – har lest barnebøker med falkeblikk og finner det betimelig å stille spørsmål: «I barnelitteraturen fremstilles naturidyllen gjerne som et bibelsk paradis, som urørt og med mennesket i sentrum. Som regel betraktes naturidyllen som et emosjonelt og mentalt hvilested for leseren. Men kan idyllen bli en sovepute som hindrer bærekraftig utvikling?», skriver de i en kronikk i Bergens Tidende.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP