Ingen julekrig på kjøpesentrene

«Happy holidays» står det på ­utsiden av den glansede julebrosjyren til kjøpesenteret CC Vest i Oslo. Har julekrigen kommet til Norge? Hvert år skaper det religionsnøytrale uttrykket furore blant konservative kristne i USA. Organisasjoner som American Family Association (AFA) mener enkelte bedrifter bevisst utelater det kristne ordet «Christmas» for å sekularisere julefeiringen. Også juletrær er betent, for skal det hete «juletre» eller «festtre»?

På CC Vest er de imidlertid ikke redde for hverken juletrær eller julekuler.

– Vi fremmer bare ikke religion i markedsføringen, sier senterleder Kine Refsdal. Uttrykket «happy holidays» bruker de av rent praktiske årsaker: Det rommer både førjulstiden, romjulen og nyttårsaften.

– Vi synes også det er et ord som er positivt betont, da «­happy» er et muntert ord.

LES OGSÅ: Julekrigen er avlyst

Ingen preferanser

At markedsføringen i julen skal være inkluderende for alle, er også senterleder ved Kvadrat i Sandnes opptatt av.

– Vi forholder oss nøytrale både til religion og politikk, og bruker ingenting som har hverken med den ene eller andre religionen å gjøre, sier Bent O. Hansen ved kjøpesenteret med slagordet: «Du leter ikke. Du finner!». På nettsiden deres skal man ikke scrolle langt før en gull­engel dukker opp.

– Dere foretrekker julenissen fremfor Jesusbarnet?

– Vi har ingen preferanser da vi forholder oss helt nøytrale til religion. Hos oss skal alt vi gjør passe for alle.

– Er det i det hele tatt mulig å være nøytrale i en høytid som er spekket med kristne symboler?

– Vi har ingen ytterligere ­kommentarer da vi ønsker å være nøytrale også i våre uttalelser.

LES OGSÅ: Kristne vinner julekrigen

Norrønsk ord

Slaget om julen står imidlertid ikke om handelsstanden i Norge, mener religionsforsker Dag Øistein Endsjø ved Universitetet i Oslo.

– Kjøpesentrene har ikke mye å tape på å fremstå som mer ­sekulære i julen. Samtidig vekker det ikke oppsikt om det dukker opp en julekrybbe her og der, sier han.

– Hva kommer det av?

– Nordmenn synes sjelden å bli provosert av religiøse symboler brukt i reklame, populærkultur og det offentlige rom generelt, med unntak av de som tar på vei over det som kan fremstå som blasfemisk, sier Endsjø.

LES OGSÅ: Butikker som ønsker «Happy holiday» svartelistes

Aksepterer kritikk

At nordmenn har takhøyde for religion i markedsføring, er også oppfatningen til forfatter og høgskolelektor Benja Stig Fagerland ved Handelshøyskolen, Høgskolen i Sørøst-Norge.

– Så lenge religion ikke blir fremstilt på en krenkende måte, tåler vi religiøs symbolikk, sier hun. Holdningen mener hun gjenspeiles i rapporten «Status for ytringsfriheten i Norge», ­publisert på oppdrag av Fritt Ord i fjor.

– Der svarer 70 prosent av et representativt utvalgt at de ­aksepterer kritikk av religion i offentligheten. Samtidig var det mange som ikke aksepterte ­ytringer som hånet religion, sier hun.

LES OGSÅ: Avlyst juletradisjon skaper strid

Uhørt tradisjon

Den renspikkede, amerikanske julekrigen slipper vi unna i Norge, ifølge­ ­religionsforsker Dag Øistein Endsjø. Det skyldes rett og slett vårt religionsnøytrale ord «jul», som er av norrøn opprinnelse.

– I motsetning til engelske «Merry Christmas», kan vi si «god jul» uten å forholde oss til Jesus, sier Endsjø.

I stedet har Norge sin egen julekrig, ifølge ham: Kampen om skolegudstjenestene.

– I USA er det formelle ­skillet mellom religion og stat betydelig tydeligere enn i Norge. Skole­gudstjenester er helt uhørt i amerikansk sammenheng, selv om de er mer religiøse enn oss, sier han.

Her sitter skolegudstjenestene igjen som en rest fra statskirketradisjonen og det forkynnende kristendomsfaget, påpeker Endsjø:

– Det som provoserer mange, er at det fortsatt skjer i offentlig regi. Det gjør at mange føler at tradisjonen blir påtvunget.