Rettferdiggjørelse: Guds ja

Hvordan bli rettferdig for Gud? Det var Martin Luthers brennende spørsmål, og bakgrunnen for tesene han slo opp på kirkedøra for 499 år siden.

Men er dette spørsmålet viktig for dagens mennesker? spurte biskop emeritus Walter Klaiber da Menighetsfakultetet sist mandag hadde seminar om rettferdiggjørelsen.

– Mange mennesker føler i dag - ofte ubevisst - at de må rettferdiggjøre sin rett til å eksistere. Folk prøver å svare med å vise til hva de gjør, hva de utretter, hva de har eller hvem de er. Men de som ikke lenger er effektive, rike eller friske, lider under presset for å rettferdiggjøre sin eksistens, sa Kleiber.

Han mente derfor vår tid trenger læren om rettferdiggjørelsen. Spørsmålet er hvordan den kan begrunnes og formidles i dag.

Paven i Lund

Forståelsen av rettferdiggjørelsen var det viktigste teologiske spørsmålet som førte til atskillelsen mellom lutheranere og katolikker for fem hundre år siden.

På reformasjonsdagen i 1999 undertegnet den romersk-katolske kirke og Det lutherske verdensforbund en felles erklæring om læren om rettferdiggjørelsen. I 2006 sluttet Metodistkirkens Verdensråd seg til den.

Men har denne enigheten egentlig ført til noe? Det var spørsmålet som lå under Menighetsfakultetets seminar.

– Selv om neppe mange har satt seg inn i dette dokumentet, er det faktum at det eksisterer viktig. Uten det ville ikke pavebesøket i Lund og den felles feiringen der vært mulig, poengterte professor Stephanie Dietrich.

Begivenhetene rundt pavebesøket har synliggjort at kirkene nå er mer opptatt av hva som samler enn hva som skiller, mente hun.

– Jeg tviler på om tekstene betyr så mye. Viktigere er at vi viser verden at vi har en avtale, slik at vi kan arbeide sammen, sa hun.

LES OGSÅ: Paveeffekten

Hverdagsliv

Likevel synliggjorde pavebesøket også det som skiller, ved at det ikke var mulig å ha noen felles feiring av nattverden. Den teologiske uenigheten om Guds ord, læren om kirken og det kirkelige embete og om nattverden har ikke kommet nærmere noen løsning.

På den bakgrunn reiste Dietrich spørsmålet om dialogen bør fortsette på samme måte som hittil.

– Skal vi bruke tid og energi på læresamtalene? Pave Frans legger mer vekt på praktisk fellesskap. Jeg tror dialog må være slik at den er til hjelp i kirkens liv og de kristnes hverdagsliv, sa Dietrich.

Hun mente at det nå er viktigst å stå sammen om å vise evangeliet i arbeid for verden. Samarbeidet mellom katolske og protestantiske hjelpeorganisasjoner i møte med flyktningkrisen er et eksempel på det.

– Kirken blir målt etter det, om den gjør på onsdag det den sier på søndag, sa hun.

Gud sier ja til deg. Det er sant om deg, uansett hvor mange nei du hører rundt deg og i deg

Walter Klaiber

Paulus

Men var ikke Luthers poeng nettopp at gode gjerninger ikke frelser - og er det ikke her skillet til katolikkene går i synet på rettferdiggjørelsen?

Luther fant sitt svar i Paulus brev til romerne. Biskop Klaiber gikk derfor tilbake til Paulus i sitt foredrag om det bibelske grunnlaget for rettferdiggjørelseslæren.

Luther leste Paulus ut fra sin tids problemstillinger. Men i dag forstår man Paulus ut fra hans jødiske bakgrunn, og det gjelder også det han skriver om Guds rettferdighet. Det hebraiske ordet som ligger til grunn for Paulus begrep rettferdighet, kan også bety frelse, poengterte Klaiber.

– For Israels Gud var ikke rettferdighet og barmhjertighet to motsetninger, men komplementere sider av hans kjærlighet, sa han. Dette er bakgrunnen når Paulus skriver at evangeliet har kraft til å frelse fordi det åpenbarer Guds rettferdighet.

– Gud viste sin rettferdighet i Jesu død på korset. Men ikke fordi han måtte straffe for å kunne vise sin barmhjertighet. Dette er en misforståelse som stadig gjentas og viser seg vanskelig å overvinne. Nei, Gud viser sin rettferdighet nettopp ved å ta på seg følgene av menneskenes skyld og dermed oppheve det Nei som taler mot oss, sa han.

LES OGSÅ: Pave i fiendeland

Rettssal og byport

Den lutherske forståelsen av rettferdiggjørelsen preges av rettssalen. Dersom dommeren frikjenner deg, kan du gå din vei i frihet. Men i det gamle Israel var det byporten som var dommersetet. Dersom du ble kjent rettferdig, kunne du komme inn i fellesskapet - ellers måtte du være utenfor.

– Dette viser hvor revolusjonerende Paulus var når han sa at Gud rettferdiggjør den ugudelige. Å rettferdiggjøre en skyldig var ulovlig i Det gamle testamente, fordi det ville infisere samfunnet med hans skyld, sa Klaiber. Paulus budskap var at Gud hadde gjort det mulig å rettferdiggjøre den skyldige ved å ta straffen på seg gjennom Jesus Kristus.

– Dette er derfor rettferdiggjørelse: Tilgivelse for skyld og frigjøring til et nytt liv, inkludering i fellesskapet med Gud og med andre og rett til å leve som vitne om Gud og hans kjærlighet, oppsummerte han.

Denne forståelsen mente han må modifisere den tradisjonelle forståelsen av rettferdiggjørelsen.

– Derfor handler ikke rettferdiggjørelse bare om tilgivelse for synd, slik det ofte blir sett i protestantisk forkynnelse. Å bli rettferdiggjort, betyr å bli satt fri til livet, til et liv med Gud og med fellesskapet av mennesker som lever av Guds nåde og som gjennom Den hellige ånd er fylt av hans kjærlighet, konkluderte biskopen.

Grensemarkering

Han mente denne innsikten har vært avgjørende for felleserklæringen mellom katolikker og protestanter.

– Etter denne erklæringen kan ikke rettferdiggjørelsen lenger brukes som en grensemarkering mot katolikkene. Den viser at vi er enige om et helt grunnleggende spørsmål i vår tro, som vi ønsker å dele med andre, sa Klaiber.

Å vende tilbake til kirkens gamle læreskrifter var avgjørende for enigheten i felleserklæringen. Det var poenget til den lutherske biskopen Eero Huovinen, som fortalte om prosessen bak dokumentet. Det avgjørende gjennombruddet skjedde mellom første utkast i 1995 og det andre i 1996.

Etter først å ha forsøkt å formulere kompromisser, fant man et grunnlag for samle seg til enighet om troens sannheter som kirkene bekjenner sammen.

Det som gjorde dette mulig, var at man gikk tilbake til læren om Kristus og om treenigheten, slik den ble formulert i de oldkirkelige bekjennelser som begge kirker har som fundament.

LES MER: Luther tok Bibelen fra katolikkene

I Kristus

I det første utkastet sa man at for eksempel at både rettferdiggjørelse og et nytt liv hører til troens sannheter. I det neste het det derimot at «vi er forenet med Kristus i troen, som i sin person er vår rettferdighet».

– Her er det ikke en fjern Gud som utsteder et dekret fra himmelen, men Han har blitt inkarnert i Kristus og er vår rettferdighet. Kristus er både tilgivelse for synder og Guds frelsende nærvær, sa biskopen.

̧«Rettferdiggjørelse betyr at Kristus selv er vår rettferdighet, som vi deler gjennom Den hellige ånd og i samsvar med Faderens vilje», er en sentral setning dokumentet.

– I stor grad var det slik at denne tilnærmingen forsterket hva rettferdiggjørelse betyr i luthersk teologi. Den sterke trinitariske og kristologiske vektleggingen var også viktig for katolikkene. De to kirkene er bundet sammen av oldkirkens teologi og kristologi, som ligger under hele læren om rettferdiggjørelse, sa Huovinen. Han mente også at denne tilnærmingen hadde bidratt til at metodistene fant å kunne slutte seg til.

LES MER: Den amoralske Luther

Guds ja

Men hvordan kan så dette formidles til dagens mennesker? Walter Klaiber mente det er dypt rotfestet i oss, kanskje på tross av hva vi sier at vi tror, at det er hva vi gjør som rettferdiggjør oss.

– Kanskje må vi tilbake til Paulus radikale budskap: Hvordan Gud har gjort det mulig å si ja til meg. Vi trenger en motpart som sier ja til meg, med all min tilkortkommenhet. Gud sier ja til deg. Det er sant om deg, uansett hvor mange nei du hører rundt deg og i deg, sa biskopen.

Paulus protesterte alltid når noen kom med noe annet enn Guds nåde, poengterte han.

– Fordi Gud sier ja til oss, kan vi respondere med vårt ja. Og fordi Gud rettferdiggjør, kan vi gjøre det som er rettferdig, avsluttet han.

Doktriner og natur

Hvor går så veien videre? Dette var det siste spørsmålet på seminaret.

– Vi gir folk doktriner, og vi skriver dokumenter som folk nesten ikke kan lese, sa Madeleine Fredell, som er dominikanersøster og generalsekretær for den svenske kommisjonen for rettferd og fred.

– Vi trenger i alle fall ikke en organisatorisk enhet. Men vi burde i det minste kunne dele nattverden. Natur og realitet er alltid viktigere enn ideer, også kristne doktriner. Naturen er skapt av Gud, doktrinene er skapt av mennesker, sa hun.