I 2017 er det 500 år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen. Det ble starten på reformasjonen, som førte til omfattende endringer i kirke og samfunnsliv.
I våre naboland stiller statsledere, kongelige og andre samfunnstopper mannsterkt opp for å være med i makeringen av reformasjonsjubileet. Nå uttrykkes det frykt for at dette i Norge blir en indrekirkelig sak.
LES MER: Preses Byfuglien: – Ikke helt i mål
– Endret Europakartet
– Det som startet med Luthers teser i 1517, kom etter hvert til å endre Europakartet. Det ble også avgjørende for utviklingen i Norge. Det er nesten ubegripelig at norske myndigheter ikke ser betydningen av å markere dette, sier biskop Helga Haugland Byfuglien. Hun er leder av hovedkomiteen for reformasjonsjubileet i Den norske kirke.
– Jubileet kan i Norge bli et rent kirkelig og teologisk anliggende. Det blir for snevert, for reformasjonen er en av de mest dramatiske samfunns- og kultur- forandringene som har skjedd i Europa, sier Olaf Aagedal, professor i kultur- og religionssosiologi og forsker ved KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.
Han får full støtte fra Steinar Imsen, professor emeritus ved Institutt for historiske studier ved NTNU:
– For det samfunnet Norge er i dag, er det knapt noen enkeltbegivenhet i vår moderne historie som har betydd mer enn reformasjonen. Dette jubileet er egentlig primært et statlig anliggende, for det var staten som gjennomførte og drev fram reformasjonen i Norge. Reformasjonen førte til at staten fikk all offentlig myndighet her i landet, understreker Imsen.
Han reagerer sterkt på at norske myndigheter ikke har bevilget penger til å markere reformasjonsjubileet:
– Det er en skam.
LES OGSÅ: – Etter pavebesøket er det ingen unnskyldning for ikke å gjøre det man kan sammen
Statlig anliggende
Olaf Aagedal peker på at reformasjons-jubileet blant annet i Danmark er definert også som et statlig anliggende. Der legges det opp til brede markeringer, ut ifra et ønske om å «skape forståelse for reformasjonens betydning for det danske samfunn, den danske kirke, dansk identitet og bevissthet».
– Men i Norge foregår det ingen organisering eller engasjement på statlig nivå. Feiringen i Norge ser ut til å bli begrenset til et kirkelig jubileum preget av religiøse aktører, kirkesamfunn og teologiske miljøer, sier Aagedal.
Helga Haugland Byfuglien mener Aagedal tegner et for pessimistisk bilde av hva som kan komme ut av reformasjons- jubileet. Hun peker blant annet på at alle bispedømmer har planlagt arrangementer, som for eksempel seminarer, foredrag, konserter, utstillinger og dramaproduksjoner. En del av dette foregår på ikke-kirkelige arenaer. Men Byfuglien «bekrefter at det i vårt naboland i sør ligger an til en helt annen satsing enn det vi får til»:
– I Danmark har Kirkeministeriet stilt sju millioner kroner til disposisjon for en rekke tiltak. De har nedsatt en styringsgruppe for den offentlige markeringen, og dronning Margrethe er reformasjonsjubileets høye beskytter.
RIMEHAUG: «Jeg håper vi snart kan motta nattverd sammen»
– Ikke positiv
Byfuglien sier at Den norske kirke har hatt et ønske om et reformasjonsjubileum med det samme brede perspektiv som i Danmark, også samfunnsmessig og kulturelt.
På spørsmål om hva slags respons Den norske har fått fra Kulturdepartementet og politikerne, svarer hun:
– Staten har ikke sett at dette har vært vesentlig slik at man ønsker å gå inn på program- eller ressurssiden. Kulturdepartementet har ikke gitt positiv respons på våre oppfordringer om at de burde engasjere seg og gjøre et eller annet i forbindelse med reformasjonsmarkeringen.
Vårt Land var tirsdag i kontakt med Kulturdepartementet for å få svar på kritikken. Departementsledelsen var opptatt i møter og hadde ikke mulighet for å svare innen Vårt Lands deadline.