Nyheter

Preses Byfuglien: – Ikke helt i mål

Helga Haugland Byfuglien tror nordmenn flest først og fremst vil få kjennskap til reformasjonsjubileet gjennom lokale arrangementer.

– Vi har hatt god dialog med akademia, først og fremst de teologiske fakultetene, som legger opp til seminarer. Det er gjort mange fremstøt mot ulike deler av kulturlivet, men vi vet ennå ikke helt hva som lander. Vi er ikke helt i mål i kontakten med andre samfunnsaktører enn de kirkelige, sier Den norske kirkes ledende biskop.

– Hvorfor mener du at reformasjonsjubileet er viktig ikke bare for kirken, men for hele det norske samfunnet?

– Luthersk teologi har ­betydd enormt mye for samfunns­utviklingen. Selv om det var kritikkverdige motiver som lå bak gjennomføringen av reformasjonen i Norge, førte den på sikt til at lekfolket ble satt fri. Bibelen ble ikke lenger bare prestens bok, selv om det gikk mer enn 300 år før vi fikk ­Bibelen på vårt eget språk.

LES OGSÅ: Storstilt statlig feiring i Europa - I Norge holder kirken seminar

Skolen og helsevesenet

Byfuglien peker videre på at utviklingen av skole- og helse­vesen er nært knyttet til kirkens liv.

– Den første loven om allmennskole kom bare tre år ­etter innføringen av konfirmasjonen, som en konsekvens av at de som skulle konfirmeres, måtte kunne lese og skrive. Den moderne sykepleien startet med diakonissen Cathinka Guldberg. Fremveksten av organisasjonsliv og demokratiutviklingen på 1800-tallet har også sterke røtter i luthersk etikk og menneskesyn.

VERDIDEBATT: Nedslående plan for norsk Luther-feiring

Sjelden anledning

Religionssosiologen Olaf ­Aagedal mener at 500-årsjubileet ville vært en sjelden anledning til å reflektere over religionspolitikk og forholdet mellom staten og kirken. Men han er redd det likevel ikke blir så mye refleksjon og offentlig debatt om den politiske og kulturelle betydningen av reformasjonen i Norge.

– Nettopp i dette året burde det være viktige grunner til å diskutere hva reformasjonen har gjort med vårt samfunn og vår religionspolitikk, mener 
KIFO-forskeren.

LES OGSÅ: – Etter pavebesøket er det ingen unnskyldning for ikke å gjøre det man kan sammen

–Det er blitt sagt at med ­reformasjonen i Norge forsvant kirken som selvstendig institusjon og dermed en av de hovedpillarene som samfunnet bygde på. Når kirken mistet verdslig makt og ikke lenger var en stor eiendomsbesitter og motmakt mot kongemakten, endret det hele maktspillet i samfunnet, sier Aagedal.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter