– Dette er ikke akseptabelt, sier Rolf J. Furuli, som er medlem av Jehovas vitner og som i årevis har bistått medlemmene i møte med sykehus.
Jehovas vitner mener Bibelen forbyr blodoverføring. De fleste vitnene har derfor en forhåndserklæring i lomma som gjør det klart at de ikke under noen omstendigheter må gis blod. Dokumentet fritar leger og sykehus for ethvert ansvar for de skader som måtte oppstå som følge av blodnekt, ifølge dem. Kortet fornyes hvert år og er undertegnet av det enkelte medlem, samt to vitner.
– Et såkalt blodkort er ikke et juridisk bindende dokument, sier overlege ved Oslo universitetssykehus, Ulf E. Kongsgaard. Han har i 30 år engasjert seg i de medisinfaglige utfordringer som kan oppstå i møte med Jehovas vitner.
– I akuttsituasjoner, hvor vi ikke har hatt mulighet til å samtale med pasienten på forhånd, så vil vi gi blod, hvis det er behov for det, sier han.
Det reagerer Rolf J. Furuli på:
– Akkurat som et underskrevet testament bekreftet av to vitner er juridisk gyldig, er vårt underskrevne blodkort, bekreftet av to vitner, juridisk gyldig. Hvis en lege ignorerer dette, kan det få rettslig etterspill, sier han.
LES OGSÅ: Hun ble «frelst» som 14-åring – Nå krever hun religiøs lavalder
Selvvalgt beslutning
I Pasientrettighetsloven finnes en paragraf som gir Jehovas vitner rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter på grunn av alvorlig overbevisning. Dette gjelder også i akuttsituasjoner, ifølge Helsepersonelloven § 7 – men ikke dersom pasienten er bevisstløs, mener overlege Ulf E. Kongsgaard.
– Den samme paragrafen forutsetter at for å innfri dette ønsket må helsepersonell kunne forsikre seg om at dette er en selvvalgt, veloverveid og varig overbevisning. Det er vanskelig i en akuttsituasjon. Er pasienten bevisstløs, vil vi derfor gi blod hvis det er nødvendig, sier Kongsgaard.
Den samme linjen føres også i et veiledende dokument fra Oslo universitetssykehus fra i år, som Kongsgaard har vært med på å skrive. Der står det: «Bærer en bevisstløs, skadet person et slikt dokument og det kan være tvil om hva som er pasientens selvstendige og personlige oppfatning, skal lege følge vanlig akseptert medisinsk praksis». Med «vanlig medisinsk praksis» vises det til § 7 hvor det går fram at helsepersonell må utøve sin plikt til å gi liv- reddende behandling dersom pasienten ikke er i stand til å samtykke.
Akkurat som et underskrevet testament bekreftet av to vitner er juridisk gyldig, er vårt underskrevne blodkort, bekreftet av to vitner, juridisk gyldig. Hvis en lege ignorerer dette, kan det få rettslig etterspill.
Må være skråsikre
– Hvorfor kan ikke blodkortet til Jehovas vitner fungere som en forhåndserklæring i slike tilfeller?
– Vi kan for eksempel ikke vite om noen har puttet dette i lomma på vedkommende. Vi må også være skråsikre på at pasienten har forstått hva det innebærer å motsette seg blodoverføring. Det er ikke alltid mulig etter for eksempel en trafikk- ulykke. Familiemedlemmer kan heller ikke ta valg på vegne av pasienten.
Det eneste som er juridisk bindende er det legen skriver i journalen etter samtale med pasienten, slår Kongsgaard fast.
– Utover det er vi pliktige til å redde liv, sier han, og viser til Helsepersonelloven: «Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig.»
KOMMENTAR: Da Prince ble Jehovas vitne, forandret han seg
Vil kontakte sykehuset
Rolf J. Furuli i Jehovas vitner er overrasket over uttalelsene til Kongsgaard. Han har siden 1990 sittet i såkalte sykehusutvalg som finnes ved elleve av landets sykehus. Utvalgene er utnevnt av og består av erfarne medlemmer av Jehovas vitner. De bistår som kontaktpersoner mellom legen og pasienten i spørsmål som berører blodoverføring.
– Det er første gang jeg har hørt en så kategorisk uttalelse om dette. Vi tolker veilederen til sykehuset annerledes og har hele tiden vært tydelige på den juridiske gyldigheten av blodkortet i møte med sykehusene. Erfaringen vår tilsier at leger respekterer dette i en akuttsituasjon, sier Furuli, som varsler at de kommer til å kontakte sykehuset for avklaring.
Jussprofessor Marit Halvorsen ved Universitetet i Oslo tolker lovverket slik:
– Et forbud som bare fremkommer av et kort i pasientens besittelse, kan ikke binde legen til å handle mot hva som anses å være forsvarlig behandling, skriver hun i en e-post til Vårt Land.
Hun mener pasientens rett til å nekte helsehjelp forutsetter at pasienten er bevisst når forbudet når frem til legen. Bare slik kan legen være sikker på at det var pasientens vilje å avstå fra blod.
LES MER: Innad i Jehovas vitner kommuniseres det at det finnes gode alternativer til blodoverføring
Elektronisk erklæring
Forsker Ingvill Thorson Plesner ved Norsk senter for menneskerettigheter forstår bekymringen til overlege Ulf E. Kongsgaard, men mener den enkeltes samvittighetsfrihet også må tas på alvor.
– Et kort i lomma kan ikke være juridisk bindende alene i en slik situasjon der det står om liv og død. Samtidig må voksne medlemmer av Jehovas vitner kunne ha mulighet til å nekte blodoverføring for egen del, også i akuttsituasjoner hvor de ikke er ved bevissthet. Det handler om religionsfrihet.
Plesner foreslår at en enkel forhåndserklæring legges inn i pasientens elektroniske journal som gjøres tilgjengelig for sykehusene.
– Denne må ikke kreve noen form for livssynsmessig begrunnelse, kun vise til pasientens reservasjon mot blodoverføring uansett situasjon, også livstruende. Denne kan suppleres av at en lege stadfester at vedkommende ikke er psykisk syk eller er under press. I tillegg kan man legge inn at erklæringen skal bekreftes etter et visst antall år, sier hun.