Kampen om det andre hvite huset

Hillary Clinton eller Donald Trump?

I dag skal det avgjøres hvem som blir USAs 45. president. Vinneren får verdens mektigste verv – og dermed retten til å utnevne dommere til USAs Høyesterett, som ofte griper inn og endrer amerikansk politikk.

Republikanernes Donald Trump er klar til å prege domstolen. Om han vinner. Trump har rundt 20 navn på blokka som han kan tenke seg å utnevne. Alle er konservative, har han forsikret tilhengere.

LES MER Stemmer motvillig på Trump

Må godkjennes

USAs høyesterett har manglet et medlem siden februar. Ny dommere må nemlig godkjennes av Senatet, men her har det republikanske flertallet blokkert president Barack Obamas kandidat.

Vinner demokratene tilbake kontrollen med Senatet etter dagens valg på senatorer, vil det være mye enklere for en eventuell president Clinton å kunne utnevne en dommer som er for selvbestemt abort, vil stramme inn reglene for valgkampbidrag og som er enig med henne i andre sosiale spørsmål, som ja til homofile ekteskap.

Vant, men tapte

Hvor viktig Høyesterett er, ble vist fram i 2000. Da vant demokratenes Al Gore presidentvalget, men tapte Det hvite hus. Etter over 30 dager med fintelling i delstaten Florida og stadige runder i rettssalene, ble republikanernes George W. Bush til slutt innsatt som president, av USAs Høyesterett, med én stemmes overvekt. Fem-fire.

Gore fikk flest stemmer, men vant færre valgmenn enn Bush. Gore krevde ny opptelling av stemmene i Florida, men tapte i Høyesterett.

Likevekt

Nå er ett sete i Høyesterett ledig. Da konservative Antonin Scalia døde 13. februar, under en ferie i Texas, var han den lengstsittende høyesterettsdommeren, allerede utnevnt av Ronald Reagen i 1986.

Fram til Scalia døde var maktbalansen i Høyesterett fem-fire i favør av de konservative dommerne, alle utnevnt av republikanerne Reagen og George Bush senior og junior. De fire liberale er utnevnt av demokratene Bill Clinton og Barack Obama, med to hver.

LES MER Rasisme er USAs arvesynd

Avgjorde abortstrid

Selv om ett sete står ledig, og det i praksis er fire-fire i dommerkollegiet, utøver likevel den tredje statsmakten sterk innflytelse på amerikansk politikk.

I juni opphevet Høyesterett, fem mot tre, de nye, strenge abortlovene i delstaten Texas. Det er en stor seier i kampen for rett til selvbestemt abort. Flertallet på fem framholdt at restriksjonene som ble innført var grunnlovsstridige fordi de begrenser kvinners rett til abort.

I tilfeller hvor en sak ikke får en endelig avgjørelse, men en fire-fire-avgjørelse, vil dommene til lavere domstoler bli stående og saken vil ikke skape presedens.

Har integritet

Fire-fire-situasjonen i Høyesterett er et resultat av at Senatet, som kontrolleres av republikanerne, har avvist president Barack Obamas kandidat til det ledige setet etter Antonin Scalia.

Obama trodde i mars at han hadde funnet kandidaten som kunne godtas av både demokrater og republikanere, Merrick Garland, dommer ved U.S. Court of Appeals i Washington.

– Han er ikke bare anerkjent som en av USAs skarpeste juridiske hjerner, men også som en som tar med seg en ånd av anstendighet, integritet, upartiskhet og fremragende dyktighet i sitt arbeid, sa presidenten da han kunngjorde nominasjonen.

Ble avvist

Nei, svarte republikanere i Senatet. De ville ikke gjennomføre høringer for å godkjenne noen kandidat som utpekes av Obama før 8. november. Nå håper de Trump vinner valget, og at republikanerne beholder makten i Senatet, slik at de kan utpeke en konservativ dommer – og beholde kontrollen fem-fire.

I USA er der ingen øvre aldersgrense for høyesterettsdommere. De sitter til de dør.