Har store forventninger til pave-effekten

Forbrødringsfesten i Sverige er over. Paven har reist hjem til Vatikanet. Hva nå?

Generalsekretær Olav Fykse Tveit i Kirkenes Verdensråd (KV) kaller det katolsk/lutherske forsoningsmøtet i Sverige et momentum, et mulighetenes øyeblikk i det felleskirkelige arbeidet.

Nordmannen er leder i verdens bredeste samarbeidsorganisasjon for kirkesamfunn. Fykse Tveit var en selvsagt gjest i den historiske gudstjenesten i Lund domkirke mandag, der det ble markert at det i 2017 er 500 år siden reformasjonen. I gudstjenesten ble det ved symbolhandlinger og taler understreket at det er mer som forener enn som skiller de to kirkene.

En felleserklæring der paven og Det lutherske verdensforbunds ledelse lover intensivert arbeid for kristen enhet, ble undertegnet. Nå skal mange hundreår med splittelse, konflikt og polemikk erstattes av en felles forsoningens vei preget av forståelse og vilje til ta hverandre i beste mening.

KOMMENTAR: Jeg håper vi snart kan mottar nattverd sammen

Bare symbolsk viktig?

Flere kommentatorer mener de siste par dagers begivenheter i Sør-Sverige er symbolsk viktige, men at dette ikke nødvendigvis vil føre til så store fremskritt i dialogen mellom Den katolske kirke og den lutherske kirkefamilien.

Det blir innvendt at det ikke er laget en tidsplan for å løse de store stridsspørsmålene som gjenstår mellom de to kirketradisjonene. De uavklarte temaene handler først om fremst om kirkeforståelse, presteembetet og nattverden. Olav Fykse Tveit mener fellesmarkeringen på årets reformasjonsdag vil få stor betydning. Han forventer at dette vil være til at kristne i ulike kirker ikke lenger er «redde for samarbeid og fellesskap».

– Når viljen til å samarbeide som kristne søsken og kirker er markert på denne måten, er det ingen unnskyldning for ikke å gjøre det man kan sammen, sier KV-generalen til Vårt Land.

LES OGSÅ: 18.000 jublet for paven

Pinsevenn lovpriser paven

Den innflytelsesrike svenske pinsevenn-pastoren, retreatlederen og forfatteren Peter Halldorf lovpriser i en artikkel i svenske Dagen pave Frans som «en av vår tids mest uredde stemmer» og «en av den verdensvide kristenhetens mest profilerte økumener»:

«Når Frans taler om at vi står foran et enhetens mirakel, er det ikke en retorisk såpeboble. Han mener det. Og han sier dermed to viktige ting. Det første: Splittelsen er et sår som gått så dypt i kroppen at kyrkans synlige enhet ikke er mulig uten et mirakel. Det andre: Et slikt mirakel er mulig, og det kan være nærmere enn vi aner.»

Halldorf mener at de mest dyptgående forandringene paven bidrar til, er nye holdninger. Han peker på at paven oppsøkte pinsevenner i Italia og ba om tilgivelse for hvordan hans egen kirke hadde behandlet dem. Tidligere i år ble pave Frans den første katolske pave på nesten tusen år som møtte en ortodoks patriark.

LES OGSÅ: Dette er mer enn et sjeldent besøk – dette er verdenshistorie

Pavelig sympati for Luther

Sandro Magister, italiensk kommentator og Vatikan-spesialist, sier at ingen tidligere pave har vist så varm sympati for Luther som Frans.

– Men han er mindre opptatt av teologi enn sin forgjenger i pavestolen, sier han til Kristeligt Dagblad.

– Pave Frans økumeniske linje går ut på å omfavne, klemme og gjøre gode humanitære gjerninger sammen. Uansett hvor avgrunnsdype de teologiske diskusjonene måtte være, så overlater han dem til teologene, som han aller helst så samlet på en øde øy, som han sier, bare halvt i spøk, sier Sandro Magister.

LES OGSÅ: Lover å jobbe for kristen forsoning

Kvinnelig erkebiskop

I Dagens Nyheter kom det for øvrig tirsdag fram at kardinal Kurt Koch, lederen av Den katolske kirkes økumeniske arbeid, mener dialogen vanskeliggjøres av at den lutherske kirke i Sverige i dag ledes av en kvinnelig erkebiskop. Den katolske kirke sier nei til kvinners prestetjeneste.

– Vi aksepterer selvsagt beslutningen om en kvinnelig erkebiskop. Men det er et hinder på veien til å erkjenne den andre kirkens tradisjon, sier kardinal Koch.

Det er de siste dagene også påpekt at blant andre de nordiske, lutherske folkekirkenes holdning til homofili og likekjønnede ekteskap vanskeliggjør relasjonen til Den katolske kirke.