Nyheter

Kirke­medlemmet vinner dåpsdiskusjonen

Skal barnet døpes eller ikke? Er den ene forelderen medlem i Den norske kirke og den andre ikke, trekker som oftest kirkemedlemmet det lengste strået.

Størst er påvirkningen dersom det er mor som er medlem i Den norske kirke, viser undersøkelse.

Slik var det også for samboerparet Malin Sjursheim og Yin Norum. Førstnevnte er medlem i Den norske kirke (Dnk). Norum er buddhist. Da de ble foreldre for første gang i vår, var mamma Sjursheim aldri i tvil: Sønnen Benjamin skulle døpes i kirken.

LES OGSÅ: Alle takket nei - dåpsfestival avlyses

Mor bestemmer oftest

Det er ingen hemmelighet at Dnk sliter med synkende dåpstall. Mens 81 prosent valgte å la barna bli døpt i 2001, hadde denne andelen falt til 58 prosent i 2015.

Nye analyser av KIFOs store befolkningsundersøkelse «Tro- og livssynsundersøkelsen» fra 2012 viser to interessante funn:

– I par der kun den ene er medlem i Dnk, har denne større påvirkning på dåpsvalget enn den andre. Og mor får i større grad enn far bestemme om barnet skal døpes eller ikke, sier forsker Tore Witsø Rafoss

Undersøkelsen viser at når både mor og far er medlem av Dnk, velger 97 prosent av dem dåp for barna sine. I tilfeller der bare én av dem er medlem, velger fortsatt 65 prosent av dem dåp. Når det er mor som er medlem, øker andelen til 70 prosent. Tallene inkluderer ikke par hvor den andre parten er medlem i andre kristne trossamfunn.

LES OGSÅ: Droppet dåp - fikk telefon fra prosten

LES OGSÅ: Lar barna bestemme selv om de vil bli døpt

– Det hadde nok blitt dåp uansett

– I vår familie har vi hele tiden hatt tradisjon for dette, og jeg har selv hatt et sterkt ønske om det. Så kan han heller velge om han ønsker kristelig eller borgerlig konfirmasjon når den tid kommer. Dersom han ønsker kristelig, trenger han i hvert fall ikke å la seg døpe som 14–15-åring, sier Malin Sjursheim.

Å overtale hennes buddhistiske samboer, som opprinnelig er fra Thailand, gikk lett:

– Han synes det var greit siden vi bor i Norge, sier hun.

– Religion er religion. Alle religioner har samme målet, men noen tolker det annerledes enn andre, sier samboeren Norum.

I juni ble Benjamin, som da var tre måneder, døpt i Jeløy kirke i Moss. På seg hadde han morsslektas dåpskjole med navnene til Sjursheims foreldre og søsken påbrodert.

– Hva ville du gjort dersom samboeren din hadde satt seg på bakbeina i spørsmålet om dåp, Sjursheim?

– Det hadde nok blitt dåp uansett, sier hun og ler.

LES OGSÅ: Kirken har befolkningstrendene imot seg

LES OGSÅ: «Kirken har seg selv å takke for dåpskrisen»

Nøye gjennomtenkt valg

Astrid Sætrang Morvik, sokneprest i Østenstad menighet i Asker, er ikke overrasket over mors innflytelse.

– I dåpssamtaler opplever jeg ofte at mor er den som er mest interessert og opptatt av det kristne innholdet i dåpen. Samtidig er det også tydelig at mor som regel er tradisjonsbæreren i familien, sier hun.

I KIFOs undersøkelse blir nettopp tradisjon oftest oppgitt som grunn til å velge dåp, mens det teologiske vektlegges mindre. Morvik ser likevel at mange av disse parene med ulik religiøs bakgrunn har vurdert dåpshandlingen nøye i forkant.

– Noen ganger er det helt tydelig at dette er et tema som er grundig diskutert, og at de under tvil har valgt å la barnet døpes.

– Når én av foreldrene ikke er medlem, blir dette lettere et tema for dåpssamtalen, og disse parene har oftere tenkt nøye gjennom hva dåpen betyr. Mange foreldre velger dåp uten å ha tenkt gjennom hva det innebærer, også par der begge er medlem av Den norske kirke, sier Øystein Skauge, prost i Åsane i Bergen.

LES OGSÅ: Bare bruden bytter navn

LES OGSÅ: Derfor tar dagens kvinner mannens navn

– Menn svikter oftest

I sin tid som menighetsprest møtte han flere par hvor bare én var religiøs eller at de tilhørte ulike religioner. Flere ganger har han blitt overrasket over det tydelige ønsket om dåp.

– Jeg oppfatter at dåp og tro er noe som er tenkt grundig gjennom før de fikk barn, og at det ofte er en del av fundamentet deres forhold er bygget på.

Skauge har opplevd at en av foreldrene informerer om at han eller hun ikke kommer til å ta på seg oppgaven med å oppdra barnet i kristen tro.

– Ofte er det menn som svikter her. Når en av foreldrene melder seg ut blir det ekstra viktig at presten finner ut hvor villige de er til å velge bevisste, stødige faddere.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter