Nyheter

– Jeg liker å gå tett på Jesus-fortellingene

Hun er overrasket over at hun er eneste kvinne blant de fem nominerte. Men Sigrid Sigmundstad (58) tror ikke årsaken er motstand i Stavanger bispedømme mot kvinneprester. — Den tid er forbi.

Hun flyttet fra hjemstedet Fister i Ryfylke som 18-åring. 37 år ­senere kom hun tilbake, som prost i Ryfylke – etter å ha vært sykehusprest og menighetsprest i Nord-Hålogaland og Møre.

– Hvorfor vil du bli biskop?

– Forespørselen kom overraskende. Jeg reflekterte og svarte ja, fordi jeg er glad i kirken vår og vil bruke min kompetanse der kirken trenger meg. At jeg er eneste kvinne på nominasjonslisten, tror jeg ikke skyldes motstand eller uvilje mot å få en kvinne som ny biskop i Stav­anger.

LES OGSÅ: Kun én kvinne blant bispekandidatene

– Bisperollen er mangfoldig. Hva er du best som – inspirator, administrator eller kirkelig frontfigur?

– Jeg tror jeg er best som ­inspirator og motivator. Jeg ­liker å lede gjennom andre, å få andre­ til å bli frimodige og bruke sine evner.

– Hvilke ledererfaringer ­mener du gjør deg til en god bispekandidat?

– Jobben som sykehusprest, terapeut og sjelesørger har gitt kunnskap om hvordan vi skal fungere sammen i team.

LES OGSÅ: Derfor vil Torstein Lalim bli biskop

– Hva er din svakhet som ­leder?

– Det kan være mye forskjellig. Jeg liker å jobbe prosessorientert, og da trenger jeg mennesker rundt meg som sier: «Nå har vi tenkt nok. Nå må vi sette ned foten her og trekke noen konklusjoner.»

– Hva vil du tilføre Bispe­møtet av ny kompetanse?

– Jeg har bred erfaring fra førstelinjetjenesten i kirken, og sjelesorg- og kunstfaglig utdannelse. Og jeg kan en god del om liturgisk arbeid og hvordan vi kan kommunisere utad.

– Hva mener du er karakteristisk for Stavanger bispedømme til forskjell fra andre bispedømmer, og hvilke utfordringer gir dette for bispetjenesten der?

– Bispedømmets menig
heter er veldig engasjerte. Folk vil mye og står på, og det forventes mye. Det har å gjøre med at ­organisasjonslivet har stått sterkt. Det er et myndig lekfolk som til dels holder kirken litt i ørene, utford­rer og sier fra. Kirken i Stavanger har jobbet bevisst med menighetsbygging. Kirkelandskapet er ganske sammensatt. Debatten om homofili og likekjønnende ekteskap er og vil bli krevende en stund fremover. Men jeg ­føler meg rimelig trygg på at vi vil finne fram til en god måte å minne hverandre om at vi alle ser stykkevis og delt, og at det er evangeliet om Jesus 
vi skal bringe videre.

LES OGSÅ: Bispekandidat Bård Mæland kan skilte med en teologisk doktorgrad

– Når var du sist forkynner i et bedehus eller deltaker på et bedehusmøte?

– Jeg var nettopp, i august, på 50-årsjubileet for Normisjons leirsted. Og jeg blir jevnlig spurt om å holde andakt på bedehuset på Fister – på hjemmebedehuset­ mitt.

– Hvordan vil du med én 
setning definere begrepet 
«folkekirke»?

– En kirke som er nær der folk er, med evangeliet om ­Jesus Kristus.

– Hva mener du er den største sosialetiske utfordringen som Den norske kirke nå må engasjere seg i?

– Vi må være med i den ­offentlige samtalen om mange sosialetiske spørsmål. Vi kan ikke komme med fasitsvar, men vi har ansvar for å fremholde fattig/rik-problematikken globalt og lokalt, menneskeverd, medisinsk etikk og nødvendigheten av det grønne skiftet.

– «Som biskop i oljefylket ­Rogaland, er jeg urolig for hvilken rolle vi som region spiller i møte med klimautfordringene. Det kan virke som vi har etablert en kultur der egen velstand i praksis blir viktigere enn engasjement for de som lider nød», skrev biskop ­Erling Pettersen i 2012. Hva vil ditt budskap til oljenæringen i Rogaland være i 2016?

– Jeg har ikke vært i tett kontakt med oljenæringen om deres etiske utfordringer. Men jeg senser at oljenæringen ønsker å ta ansvar og forstår at den må bidra til å finne bærekraftige løsninger.

– Hvordan vil du som biskop forholde deg til et menighetsråd som vil forhindre at vigsel av likekjønnede foretas i deres lokale kirke?

– Det kan skje. Jeg håper at vi ved å være i god dialog finner løsninger. Men utfra vedtaket i Kirkemøtet kan menighetsråd ikke si nei til slik vigsel.

LES OGSÅ: Ivar Braut tror kirken i Rogaland er mindre prestestyrt

– Biskop emeritus Tor B. Jørgensen har utløst debatt etter at han nylig skrev at det er tid for å si tydelig: «Ingen skal gå fortapt, komme til helvete eller leve borte fra Gud i all evighet.» Er du enig med Jørgensen?

– Jeg synes det er spennende at han uttaler seg så definitivt. Vi trenger utfordringen hans. Men jeg kunne ikke sagt dette på den måten som Jørgensen gjør. Jeg mener bibeltekstene er klare om at det er to utganger av livet. Men vi trenger språk for å kunne snakke om dette på en skikkelig måte i dag. Jeg håper Paulus har rett når han sier at en dag skal Kristus bli alt i alle og at vondskapen skal få sin dom. Det som gir meg trygghet i alt dette, er at Jesus har tilgitt mine synder, har sonet vår synd og gått god for oss. Det er det jeg vet og som Bibelen lærer meg. Det gir meg trygghet i å tro at det er Guds kjærlighet som vinner til slutt.

– Hva er kjernen i din forkynnelse?

– For meg er det nådens Kristus som er livsnerven og frelsesmysteriet som bærer forkynnelsen. Jeg liker å gå tett på fortellingene om Jesus.

– Hvordan vil du karakterisere deg selv som person?

– Sosialt kan jeg være en ganske forsiktig og stille person, som liker meg best i mindre grupper. Jeg tror jeg er rimelig god på å lytte meg inn til personer og situasjoner og slik finne løsninger sammen med andre. Det ­betyr at jeg trives best når jeg får jobbe prosessorientert. Jeg kan likevel ta selvstendige avgjørelser når det er nødvendig. Jeg tror også at jeg har god analytisk evne og slik kan bidra til å sette tjenlige mål og strategier for det arbeidet som skal gjøres. Jeg trur jeg er rimelig god på å se og motivere andre.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter