– Det brukes ofte uttrykket A- og B-lag når vi snakker om skolegudstjenester. Jeg har selv sett en del dårlige opplegg for de som ikke deltar. Da jeg var prest i Ås, satt de få som var igjen og leste Donald. Og det er pedagogisk veldig mangelfullt, selv om det var julenummeret, sa Nordhaug da bispekollegiet var samlet i Oslo domkirke i går.
Bispemøtet ble åpnet med foredrag av preses Helga Haugland Byfuglien om samarbeidet mellom skole og kirke.
– Så snart julemarsipanen inntar butikkene, kommer debatten om skolegudstjenestene opp igjen, innledet hun.
[ LES FOREDRAGET TIL HELGA HAUGLAND BYFUGLIEN HER ]
– Nødvendig
Hun viste til at skolen er et av statens viktigste instrumenter for å gi borgere tilgang på fellesverdiene våre, og at det er nødvendig å kunne noen julesanger og vite hvordan man oppfører seg i et kirkerom for å være en del av vår kultur.
– Man må ha en trygghet for at det går an å gå inn i et kirkerom og tenne et lys når en felles tragedie rammer, sa hun.
Skolegudstjenesten er ikke en del av religionsundervisningen, og foreldre kan si nei – uten begrunnelse – til at barna skal delta på gudstjenestene. Dette er en rettighet Den norske kirke alltid har kjempet for.
– Ikke minst fordi den rettigheten gjør det lettere å si at skolegudstjenesten skal opprettholdes, sa Byfuglien som ikke ville gi noen råd om skolene skulle velge avmelding eller aktiv påmelding til gudstjenestene.
LES MER: Regjeringen holder fast på påmelding til skolegudstjenester
Hjelpe skolen. Etter foredraget tok Bjørgvin-biskop Nordhaug til ordet for at Den norske kirke burde innta en aktiv rolle i skolen overfor de som ikke vil bli med på gudstjeneste og velger det alternative opplegget.
– Vi skal ikke bare si at det får skolen klare alene. Jeg synes godt vi kan unne å oss å være proaktive og ivareta interessene til de som ikke er med, sa han.
Nordhaugs oppfordring kom etter at Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund hadde kommet med et hjertesukk fra foreldrene som ikke sender barna til kirken. Han var invitert til åpningen og tok ordet under samtalen etter foredraget. Brun-Pedersen var klar på at han synes det er uryddig at skolen aktivt «skal lede barn inn i religionsutøvelse» i skoletiden. Han påpekte også at de som ikke går i kirken, blir stigmatisert.
– Skolegudstjenestene setter oss minoritetsforeldre i en kattepine. Vi har ikke lyst til at våre barn skal bli stigmatisert og blir sittende igjen. Vi har mange groteske eksempler på hva skolenes alternative opplegg er. Og jeg har full forståelse for at lærere og rektorer ikke synes det er lett å lage gode tilbud, sa han.
LES MER: Reagerer på ordbruken til kulturminister Helleland når hun snakker om skolegudstjenester
Skeptisk
I sin oppsummering anerkjente Byfuglien at det er et «smertepunkt» at minoritetsbarn blir satt på sidelinjen av skolegudstjenestene.
– Det er ubehagelig å bli minnet på at barn blir stigmatisert, men jeg er ikke der at det er en grunn til å ikke ha skolegudstjeneste, sa hun.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Preses er likevel skeptisk til at Den norske kirke skal hjelpe skolen til å lage bedre opplegg for de som takker nei til å være med på gudstjeneste.
– Nordhaugs ønske om å hjelpe til med å gjøre de alternative oppleggene bedre kan lett bli tatt for å være ovenfra og ned fordi man mener noe om hva andre skal mene, så det er også en utfordring, sa hun.