Menighetsfakultetet startet med 14 studenter i 1908. MF er i dag hovedleverandør av prester til Den norske kirke, og utdanner også lektorer, diakoner og kateketer og har et studietilbud innenfor feltet religion og samfunn. MF tilbyr også utdanning i samarbeid med metodister, pinsevenner og katolikker.
Professorene Sturla Stålsett (52) og Harald Hegstad (56) er vante med at døra til rektor er åpen. Alle tre har sin utdanning fra MF og kjenner huset fra de var tenåringer.
Bruker makt
Alle tre er høyt oppe på Vårt Lands liste over mennesker med stor makt og innflytelse. Haanes er høyest. Det skyldes ført og fremst at han siden 2005 har vært rektor i det som en biskop en gang betegnet som «det viktigste huset i Den norske kirke».
Gjennom forstanderskap og styre var det mange som ville være med å vokte fakultetets utvikling.
– Hva er forskjellen på din makt og dine forgjengeres?
– Jeg har mye mer makt, men den er samtidig mye mer demokratisk kontrollert.
– Hva har du brukt makten til?
– Jeg har brukt makten for alt det den er verd til å endre MF på områder hvor jeg opplever å ha hatt støtte blant ansatte og studenter.
[ SJEKK UT HVEM SOM ER MED PÅ VÅRT LANDS MAKTKART HER ]
Store endringer
Både Harald Hegstad og Sturla Stålsett kom til «presteseminaret» som 18-åringer. Stålsett husker et miljø med sterke debatter både i kantine og røykerom og beskriver det som en av mest intense periodene i sitt liv. Selv om debattene var sterke, opplevde han «tyngre bakenforliggende styringer enn det studentene møter i dag».
– Til min forundring forstod jeg at det bare var lutherske stemmer som fikk slippe til i de daglige morgenandaktene. Ingen katolikk eller pinsevenn, sier Stålsett.
Mange makttråder
Hegstad tror MF kan være «det viktigste huset» i kirken. Fortsatt er det mange utenfor bygget som vil mene noe om hvordan MF skal utøve sin virksomhet.
– Vi som sitter midt i nettverket har en mulighet for å gjøre det naturligvis, sier Hegstad.
Stålsett innvender Kirkens hus er vel så viktig når det gjelder den aktuelle kirkesituasjonen.
– Men et er ingen tvil om at MF har en viktig formativ rolle i kirken og gjennom det i de deler av det norske samfunn som har interesser seg for tro og livssyn, sier Stålsett.
Diakoniprofessoren mener Menighetsfakultetet har åpnet seg etter som troslandskapet har endret seg til større mangfold.
– Jeg merker stor forskjell på både mangfoldet av synspunkter og erfaringer her nå og hvordan det var da jeg studerte her.
LES OGSÅ: Lovsangslederne overtar makt fra prestene
Akademisk frihet
Selv om makten er samlet på rektors kontor, må han forholde seg til et styre med en sammensetning hvor også de tilsatte, studenter og eksterne sitter. De store endringene han har gjennomført, mener han er forankret blant ansatte og studenter.
– Det vil være feil av meg å si at jeg ikke har brukt den makten i rektorrollen.
– Hva er de endringene i hovedtrekk?
– For det første å tydeliggjøre MF. Noe av det avgjørende fra 2005 har vært å synliggjøre både en kirkelig og en akademisk forpliktelse. Den akademiske friheten har ikke vært selvsagt på MF, svarer Haanes. – I vigselsdebatten er Stålsett og Hegstad kirkepolitiske motpoler – er det en bevisst ansettelse fra din side?
– Ja, det er det. Men en skal være litt nærsynt for å snakke om Harald og Sturla som motpoler. Det handler jo bare om en kirkelig debatt på ett tema. Hadde vi sammenlignet med universiteter ellers i Europa ville en sett at det er påfallende sammenheng i deres profiler. I likhet med de andre som ansattes her, har Sturla en tydelig kirkelig identitet.
– Men ingen av dine forgjengere kunne ha gjort det samme?
– Nei, Sturla kunne knapt blitt ansatt her tidligere. Fordi fokuset har vært på bestemte standpunkter i bestemte teologiske spørsmål.
LES OGSÅ: Han er mannen som får hele Kristennorge til å se til Bergen
Overbevisningens makt
Professor Harald Hegstad er også nestleder i Oslo bispedømme og medlem av Kirkerådet. Han er dessuten redaktør av Luthersk kirketidende.
– Hvilken makt har du, Hegstad?
– Makten på dette feltet er også evnen til å overbevise, formulere og skape en forståelse og tro på noe. Kanskje ligger min makt i forelesninger og kontakt med unge mennesker som skal være prester i 40 år. Det er innflytelse som varer utover øyeblikket. Å formulere synspunkter, idealer, retning, utøve lederskap – det er det jeg forsøker når jeg skriver lederartikler i Luthersk Kirketidende eller holder et innlegg på kirkemøtet.
Haanes påpeker at flere av de biskopene som i dag blir kritisert for liberal teologi, var elever av konservative «ledestjerner» som Carl Fredrik Wisløff og Leiv Aalen.
– Det sier meg at det ikke er nok å undervise. En teologi må faktisk utøves. Brødrene Aalen levde ikke ut sin teologi i en kirkelig virkelighet, slik Harald i praksis viser det gjennom bispedømmeråd og kirkemøte. Sturla har også mye av det. Som professor er det fortsatt mulig å skrive en og annen fagbok, men ikke ha innflytelse i det religiøse landskap.
Ingen egne disipler
Harald Hegstad poengterer at han ikke har noe ønske om disipler som følger en hegstadsk teologi.
– MF er ikke en bibelskole eller presteseminar med noen prefabrikerte posisjoner som er vedtatt av et lærerråd. Det sentrale er å lære å tenke teologisk eller kristelig på et bibelsk og kirkelig grunnlag. Derfor befinner jeg meg vel sammen Sturla og andre med ulike kirkepolitiske posisjoner, sier Hegstad.
Kampen mot dumskap
Hva vil de så bruke makten til? Hvilke slag vil de kjempe? Stålsett peker på verdikampen som det siste året er utløst av flyktningesituasjonen.
– En viktig oppgave for akademiske institusjoner, verdibaserte organisasjoner og frivilligheten blir å stå for åpenhet, toleranse for uenighet og manglende toleranse for urettferdighet. Makt er å påvirke. Måten vi gjør det på må være så synlig og redelig som vi kan, sier han.
Haanes ser helt konkrete utfordringer og mener trusselen er dumskap.
– Dumskapen møter vi i nettavisenes kommentarfelt. Slik fordomsfull dumskap bunner ofte i frykt. Det kan du rette opp ved innsikt og kunnskaper, men den kommer kun når innsikten treffer lokalt. Ingenting skjer før de ideene vi er opptatt av treffer mennesker lokalt som kan gjøre noe med endringen.
LES OGSÅ: Dette er de mektigste
Korridorprat
Når det gjelder å holde Den norske kirke samlet, mener Hegstad at MF bidrar til det også når Sturla Stålsett og han holder til i samme korridor og kan slå av en prat ved kopimaskinen før de møtes i TV-debatter.
– Det skaper en annen type samtaleklima enn om vi knapt kjente hverandre. Den norske kirke har en viktig rolle å spille i det store, verdimessige bildet. En kirke som bare er opptatt av indre stridigheter kan ikke bidra med så mye som kan løfte blikket, sier Hegstad.
– Når får MF en imamutdanning?
– Det mener jeg det ikke er naturlig for oss å gi. Der går det for meg og for MF en grense. Vi vil tvert imot heller gi emner i islamologi, svarer rektor Haanes.
– Hva med ditt livssynsåpne MF, Stålsett, kan det romme en imamutdanning?
– MF skal ha ha skarp kompetanse på å utforske ulike religioner og livssyn akademisk. Men et innenfra studium i hva som skal forstås som rett islamsk lære og trospraksis, vil det ikke være naturlig for MF å tilby, sier Stålsett.
Haanes tilføyer:
– Mange muslimer velger å gå her, og samtalen foregår blant studentene. Grensen går ved praktiske imamutdanningen.
LES OGSÅ: Hvor er politikerne som tar religionspolitikken på alvor?