Kleskjeder som Jack&Jones, Vero Moda, Zara, Match, VIC og Boys of Europe nekter i dag å offentliggjøre sine fabrikklister. Det er de ikke alene om. Halvparten av om lag 100 kleskjeder i Norge hemmeligholder hvor de produserer klær, viser ny rapport fra Framtiden i våre hender.
– Vi er overrasket over at ikke flere er åpne, all den tid det har vært et søkelys på dette. Samtidig er det positivt at store, tunge aktører i bransjen har åpnet opp listene sine, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender (FIVH).
Av selskaper som er åpne, finnes blant andre disse på listen: Cubus, Dressmann, BikBok, Carlings, Moods of Norway, KappAhl og Lindex. Varner-gruppen og Hennes & Maurits, som begge åpnet sine leverandørlister i 2013, står samlet for en tredjedel av det norske klesmarkedet.
LES OGSÅ: – Bytting av klær er koseligere enn shopping på Oslo City
Dårlig PR
I dag jobber mange tekstilarbeidere under svært dårlige kår, har blant andre FIVH ved en rekke anledninger rapportert.
– Mange går hver dag til fabrikker som mangler nødutganger, hvor fagforeningsknusing er rutine og hvor selv lange arbeidsdager ikke gir nok lønn til å dekke livets nødvendigheter. Så lenge disse forholdene forgår i det skjulte vil de også fortsette, sier Leffler.
Større åpenhet vil kunne bedre arbeidsforholdene, mener hun.
• Åpenhet gjør det enklere å holde selskapene ansvarlige og sikre erstatning til arbeidere ved ulykker eller andre akutte situasjoner ved fabrikkene.
• Å bli forbundet med «versting-fabrikker» er dårlig PR for merkevareselskaper, noe som vil øke sannsynligheten for at de trapper opp innsatsen for arbeiderne.
LES OGSÅ: Nordmenn kutter ut rødt kjøtt
Mulighet til informerte valg
Nylig overleverte FIVH 23.000 underskrifter til Stortinget hvor de tar til orde for ny etikklov. De ønsker at forbrukerne selv skal kunne sjekke hvor klær de kjøper er produsert og under hvilke forhold.
Dette ønsket kan nå bli virkelighet. I juni vedtok et enstemmig Storting å utrede en etikklov etter forslag fra KrF, Senterpartiet og Miljøpartiet. Departementet arbeider i disse dager med en plan for oppfølging av vedtaket. I statsbudsjettet, som ble lagt fram torsdag, meldte Barne- og likestillingsdepartementet at det første de vil gjøre, er å se på om nasjonalt regelverk eller Norges internasjonale forpliktelser vil være til hinder for en etikklov. Denne utgreiingen vil legges fram våren 2017.
– Jeg mener det er viktig at forbrukere har en reell mulighet til å ta informerte valg når de handler, og at slik informasjon kan være relevant for mange forbrukere, skrev nylig barne- og likestillingsminister Solveig Horne på skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF).
I dette arbeidet må det også tas stilling til juridiske, etiske, handelspolitiske og konkurransemessige spørsmål, la Horne til.
– Jeg vil samtidig understreke at Regjeringen ønsker å forenkle regelverk og rapporteringskrav for næringslivet. Det vil være viktig at utredningen svarer på om ny lovgivning er veien å gå på dette området, skriver hun.
LES OGSÅ: Sosiale medier har gitt mer bevisste forbrukere – det skremmer selskaper
Øke troverdigheten
Carin Leffler mener merkevareselskaper gjør klokt i å være åpne.
– Det gir klare signaler til omverdenen hvilken linje de legger seg på når det gjelder produksjonsforhold. Dette vil øke deres troverdighet, mener hun.
Frivillige organisasjoner, fagforeninger og journalister som er opptatt av arbeiderrettigheter, vil dessuten få mulighet til å etterprøve selskapenes etikkarbeid, peker hun på.
– Hvis Stortinget vedtar en etikkinformasjonslov vil det gi langt større muligheter for å sammenligne etikkinnsatsen til selskaper og informere forbrukerne om forskjellene. De vil da kunne ta mer informerte og etiske valg når de handler, sier Leffler.