Nyheter

Ungarn-refs 
fra flyktning

Stengte grenser: For 60 år siden flyktet Peter Batta med familien fra Ungarn til Norge. Nå beklager han at fødelandet stenger grensene for dagens flyktninger.

I morgen går ungarerne til folkeavstemning om hvorvidt landet skal ta imot de flyktningkvotene de er pålagt av EU. Utfallet er gitt på forhånd: Statsminister Viktor Orbans ytterliggående høyreregjering har fra første stund motarbeidet EUs kvotesystem for jevnere fordeling av flyktninger.

– Jeg antar at 85–90 prosent kommer til å støtte regjeringens restriktive syn, sier Peter Batta på telefon fra byen Eger i Ungarn.

1956-oppstanden

For 60 år siden flyktet Batta som femåring med familien fra et Ungarn der sovjetiske styrker slo ned en folkelig oppstand rettet mot det autoritære kommuniststyret. Faren Jozsef Batta var aktiv frihetskjemper mot det Moskva-støttede regimet.

– I parken i nabolaget vårt ble det reist galge. Hadde ikke opposisjonelle som min far kommet seg unna, ville de blitt hengt, sier Batta.

Familien kom seg i sikkerhet i Norge høsten 1956. Rundt 250.000 andre ungarere flyktet, hvorav 1.500 endte opp i Norge. Flere ­tusen ungarere ble drept i oppstanden, og over 21.000 opprørere av alle avskygninger ble fengslet.

LES OGSÅ: – Det gråtes rundt oss. Men skaper det empati­?

Mot innvandring

Batta (65), som til daglig leder Huseiernes Landsforbund, er ofte i føde­landet der familien har hus. Den tidligere flyktningen liker ikke utslagene av de nasjonalistiske holdningene som nå preger landet:

– Det hele virker litt merkelig. Det er en unison stemning mot innvandring, særlig mot muslimske asylsøkere. Omtrent alle jeg snakker med, det være seg naboer, slektninger eller taxisjåfører, støtter regjeringens linje om at Ungarn selv skal bestemme hvor mange flyktninger de vil ta imot. «Hadde jeg hatt to stemmer skulle jeg stemt dobbelt mot innvandring», er blant kommentarene jeg har hørt, sier Batta.

60-årsfeiring

23. oktober er det ventet store folkemengder i gatene for å feire 60-årsmarkeringen av oppstanden i 1956, en dato statsminister Orban har ­erklært som nasjonaldag.

Ungarns historie er preget av okkupasjon og krig helt siden landet ble grunnlagt i år 896. Etter rundt 150 år med krig i det sørlige Ungarn erobret de osmanske styrkene deler av landet og fortsatte å angripe og ta landområder fram til 1556. Det tyrkiske overherredømmet skulle­ vare i 150 år.

LES OGSÅ: Europas flyktningpolitikk i ferd med å havarere

– Erfaringene med den brutale tyrkiske okkupasjonsmakten er noe ungarerne aldri glemmer. Det har skapt en vedvarende mistro, ja nærmest hat hos mange, mot tyrkere spesielt og muslimer generelt, sier Batta.

Hjelpe kristne

Slike strømninger ligger bak når Viktor ­Orban har sagt at «vi skal hjelpe kristenfolket før det islamske folk», og at Europa burde styre Middelhavet og «som de gamle romerne senke ulovlige skip».

– Ungarn er under Orban blitt veldig nasjonalistisk, mye på grunn av krigene og ulike okkupasjoner. Det ligger nærmest i genene å forsvare seg mot ytre fiender, påpeker Batta.

Han sier mange ungarere er lei av at EU prøver å overkjøre nasjonalstatenes myndighet til selv å regulere innvandringen.

LES OGSÅ: Piggtråden var ment for dyr – nå brukes den mot mennesker

Batta synes det er merkverdig at landet som både har lang erfaring med å ta imot flyktninger fra nabolandene, og som har nytt godt av at andre har tatt imot ungarske flyktninger, nå stenger landets grenser med høye gjerder.

– Både myndigheter og folk burde vært flinkere til å skille mellom flyktninger som har reelt beskyttelsesbehov, og annen innvandring. Som flyktning fra 1956 mener jeg alle må dele ansvaret for å gi opphold til ­syriske krigsflyktninger, sier Peter Batta.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter