Denne uken gikk Carl I. Hagen ut i VG og refset statsminister Erna Solberg (H). Han mener hun faller sine Frp-statsråder i ryggen, og peker på at hun tvang Sylvi Listhaug og Tord Lien til retrett i henholdsvis niqab-saken og i forbindelse med at Lien la ut Lofoten og Mørekysten til nominasjon i 24. konsesjonsrunde på norsk sokkel.
I det sistnevnte tilfelle mener Hagen at statsministeren heller burde ha gått i strupen på KrF og Venstre og bedt dem dempe kritikken.
Selv om Carl I. Hagens kritikk framstår som rettet mot statsministeren, er han dreven nok til å vite at den rammer Siv Jensen tyngst. Grunnen er at Jensen må ha vært inne i prosessen før Solberg irettesatte Frp-statsrådene. Det er dette Hagen egentlig peker på. Statsministeren og Høyre blir derimot rammet i liten grad. Tvert imot vil alle de som ikke sympatiserer med Frp, mene hun viste handlekraft.
EKS-STATSRÅD: «Hareide er i bunn og grunn en Ap-mann, en Jonas Gahr Støre light»
Sårbar for kritikk
Så tilbake til Hagens kritikk av Jensen: Det er en kjent sak at ledere, særlig når de er ferske, er sårbare for kritikk fra sine forgjengere. Spesielt er dette tilfellet i organisasjoner og politiske partier der lederne er demokratisk valgt, og der mange av de tillitsvalgte har stor lojalitet til den forrige lederen. I Frp slår dette sterkt ut fordi Hagen var en suveren leder og politiker.
Dessuten har Jensen vært særlig utsatt fordi hun skulle føre Frp fra et langt liv i opposisjon og inn i regjering. Denne øvelsen har åpenbart vært krevende både for partiet og Jensen. Hun kunne sårt trengt støtte fra sin gamle partileder. Den har hun aldri fått.
ANALYSE: Styrer mot tidenes budsjetthavari
Brukket rygg
Derimot har Hagen gang etter gang gått ut i media og svertet henne med fullt overlegg. I 2011 brakk Jensen ryggen i en båtulykke. Dagen etter at hun var ute av sykehuset, blek og med sterke smerter, gikk Hagen med fynd og klem ut i media. Til tross for at han visste hun sto ved inngangen til valgkampen og fortsatt var skadet, langet han ut og hevdet Frp ikke var på offensiven.
Både leger og andre medisinske eksperter uttalte at det ville bli krevende Frp-lederen å gjennomføre valgkampen med en slik diagnose. Trolig var det tidenes tøffeste valgkamp for Jensen, som faktisk greide å stå oppreist tross dårlige målinger.
Hun sto også oppreist i media da det relativt dårlige valget var et faktum. Alt dette må ha vært en kraftanstrengelse for en hardt prøvet partileder.
LES OGSÅ: Mener Listhaug må rydde i egen avkristning
Ikke fred
Hagen lot ikke Jensen få fred i månedene etter valget heller. På senhøsten krevde han at partiet vraket Frps representant i Nobelkomiteen, slik at han selv kunne tre inn. Da stortingsgruppen valgte å beholde henne, ble han rasende. Til VG uttalte han at han kjente seg «ydmyket». Han trakk seg som eldre-general, med umiddelbar virkning, og gikk til åpen krig mot Jensen og resten av partiledelsen.
Heller ikke i fjor vinter kunne han dy seg. I forbindelse med forliket om den omstridte flyseteavgiften kom Hagen med nok en besk hilsen til Jensen via sin Facebook-side: «Nå må du framstå som en Frp-er og ikke bare leder av Finansdepartementet!». Ifølge Nettavisen mente han at Jensen enten måtte droppe flyseteavgiften eller understreke at det var Venstres budsjettseier hver eneste gang hun snakket om avgiften.
Kanskje var alle disse Hagen-utspillene et resultat av at han savnet å se seg selv i media. Uttrykt på denne måten i Dagens Næringsliv våren 2010: «Jeg savner meg selv.»
Hagen er langt fra den eneste personen med makt og synlighet som har ødelagt for sine etterkommere. Så kjent er fenomenet at det blir omtalt som «sjuende far i huset». Likevel er han det tydeligste eksempelet i nyere politisk historie på en som har herjet så tøft med etterkommeren sin at vedkommende har mistet deler av sin politiske kraft.
CLEMET OM LISTHAUG: Når folk flest er statsråd
Sylvi Listhaug
I Høyre blir det skumlet om at Jensen ikke har styring over stortingsgruppa og partiets statsråder. Et eksempel er integreringsdebatten i vår. På vegne av regjeringen hadde Solberg invitert alle partiene på Stortinget til felles forlik. Men etter et opphetet gruppemøte i Frp ble det kjent at de ikke ønsket noe forlik. De ville stemme over alle enkeltpunktene, slik Frp fikk anledning til å vise fra sin primære politikk.
Dessuten er Sylvi Listhaugs maktbase i ferd med å bli sterk. I takt med at hun styrkes, svekkes Jensen. Også her har Hagen hatt en finger med i spillet. Rett før vårens landsmøte der Jensen skulle gjenvelges, gikk Hagen ut i Aftenposten og omtalte Sylvi Listhaug som «den soleklare kandidaten» den dagen Siv Jensen slutter.
Noen vil mene Listhaug ikke ønsket denne klamme omfavnelsen. Likevel bidro Hagen nok en gang til å undergrave Jensen, ved å ymte om at hun sitter på oppsigelse.
Carl I. Hagen er den eneste som har maktet å bygge opp et stort og mektig parti i nyere tid i Norge. Det har imponert mange. Men han har ikke maktet å trekke seg tilbake. Han er blitt en gjenganger som plager sin etterfølger. Det tjener ham til langt mindre ære.