Venstre skifter meninger «som andre skifter underbukser». KrF oppfører seg «like ambivalent som ungdom i puberteten».
Disse er bare noen av karakteristikkene som tidligere Frp-statsråd Robert Eriksson kommer med i memoarboka «Bare gjør det» – med undertittelen: Trofast rebell for Siv og Erna.
– Venstre og KrF står for en nesten grenseløs naivitet og snillisme, skriver statsråden som måtte gå av mot sin vilje i fjor.
Eriksson maner Frp-kolleger til oppgjør med KrF-leder Hareide og Venstre-leder Grande:
– Frp må i tiden som kommer stå knallhardt på kravene om en strengere asyl- og flyktningpolitikk, og ikke la seg bli dupert av Venstre og KrF.
LES OGSÅ: Valgerd: Eg kjenner meg igjen i angrepa på Hareide
Sjelden kost
Men det er spesielt omtalene av partiledere og partier som er sjelden kost. Det er fordi de serveres samtidig som Frp-topper fortsatt samarbeider tett med støttepartiene i sentrum.
Eriksson vedgår overfor Vårt Land at utfallene hans speiler holdninger som periodevis hersker på grasrota i Frp. Her er et utvalg av Erikssons karakteristikker:
Om Venstre: Grande er «for godtroende», er «Vingle-Petter» og «ikke ett parti, men ni selvstendige partier». Partiet er «fremste eksponent for dem som dyrker nederlagene» og oppfører seg «som unge i trassalderen».
Om KrF: «Den ene dagen forteller de deg hvor dum du er, og får de det ikke som de vil, så går de til tåkefyrsten Jonas. En annen dag er de «lykkelige for gjennomslag i samarbeidet». «Hareide er i bunn og grunn en Ap-mann, en Jonas Gahr Støre light».
KrF er dessuten «for blodfattige og lite handlekraftige» og de skal «snakke i hjel ethvert problem og opptrer ofte mer som kuratorer for folk som har det vondt og vanskelig enn som politikere som er valgt til å løse konkrete saker».
Fortsatt Frp-topp
Selv om Eriksson i fjor gikk av som statsråd, er han fortsatt en del av Frps operative ledelse. Han har fortsatt plass i partiets gjeveste organ, sentralstyret.
– I hvor stor grad er det du skriver gjengs oppfatning av KrF og Venstre i Frp-apparatet?
– Jeg har ikke gjort noen meningsmåling om dem på grasrota i Frp. Dette er min oppfatning av sentrumspartiene i mitt møte med dem.
– Ditt selvopplevde inntrykk, altså?
– Ja, men det er veldig mange på grasrota som deler mitt syn. Det har jeg opplevd som sentralstyremedlem i møter på grasrota. I enkelte perioder har det vært stor frustrasjon over hvordan Venstre og KrF har opptrådt. Spesielt i asyl- og flyktningpolitikken.
– På pressekonferansen sa du at personomtalene dine tålte å bli uttalt ansikt-til-ansikt. Gjelder det om folk i Venstre og KrF også?
– Jeg har nok ikke sagt til Hareide at jeg ser på ham som en «light-utgave» av Jonas Gahr Støre. Nei, det har jeg nok ikke sagt, svarer Eriksson.
LES OGSÅ: Slik skal KrF kuppe velgere på Vestlandet
«Smøre KrF»
Både i Venstre og KrF får Vårt Land opplyst at partiene helst vil avstå fra å kommentere Erikssons utfall.
I boken forteller Eriksson hvordan han skulle smøre KrF. Det handlet om for KrF viktige reservasjonsspørsmål, noe Eriksson skjønte lite av. Bakteppet var at KrF hadde brutt forhandlinger om arbeidsmiljøloven:
– Som motytelse for at KrF gikk tilbake til forhandlingsbordet, lovet jeg at partiet skulle få skinne når vi presenterte Samvittighetsutvalget. Jeg satte ned utvalget i en fei, ringte Knut Arild Hareide og inviterte ham med på pressekonferansen, skriver Eriksson.
Der fikk Hareide «kjøre det meste av showet» – mens Eriksson fikk «gjennomslag» for arbeidsmiljøloven. Samvittighetsutvalget var et utvalg han selv «knapt visste hva dreide seg om».
– Men det viktigste var å smøre KrF. En klassisk politisk hestehandel, altså, skriver Eriksson.
LES OGSÅ: – Arbeidsgiver bør avgjøre reservasjon
