Pengene puttes i en pott kirke- og livssynssamfunn kan søke på.
– Slik måtte det bli, sier byrådssekretær Mette Kolsrud (SV) i byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo.
– Om dette er riktig, virker det som en lite forutsigbar ordning. Dersom vi må søke om penger til sykehjemsprester hvert år, vil det være vanskelig å opprettholde den etterspurte kvaliteten og kompetansen som er bygget opp over lang tid. For å gjøre denne jobben, trengs høyt kompetente faste ansatte. Det bør innretningen på en ny finansieringsordning også ta høyde for, sier Gard Sandaker-Nielsen, leder i Oslo bispedømmeråd.
LES MER – Nå må politikerne gi seg
30 år
I slutten av november i fjor ble det oppstandelse på sykehjemmene i Oslo.
Hovedstadens nye rødgrønne byråd ville kutte den kommunale støtten til sykehjemsprester fordi den var en «urimelig favorisering» av ett trossamfunn, Den norske kirke. Ordningen med kommunalt lønnede prester på sykehjem i Oslo går helt tilbake til 1986.
Snudde
Få dager inn i desember snudde eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV). Hun valgte å lytte på de mange, sterke innvendingene mot det varslede budsjettkuttet på 2,3 millioner i 2016 og 4,7 millioner kroner årlig i perioden 2017-2019. Byrådet erkjente at det hadde gått vel fort i svingene da 2016-budsjettet skulle snekres.
Trosåpning
Men samtidig som Thorkildsen ombestemte seg, varslet hun en evaluering av ordningen med sykehjemsprester og komme tilbake med forslag til ny organisering i oslobudsjettet for 2017.
Sykehjemsetatens evaluering er ferdig – og Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønnes første egne budsjett kommer neste uke.
I rapporten til Thorkildsen skriver etaten at «Sykehjemspresten har en viktig funksjon og er viktig også for pasienter/pårørende/i veiledning til medarbeidere fra alle livssynssamfunn», og at «Det er en åpen holdning i forhold til andre tros- og livssynssamfunn».
LES MER Snur om prester på sykehjem
Tilskudd
Byråd Inga Marthe Thorkildsen mener det er viktig å sikre at institusjonsbeboere får praktisere sine respektive tros- og livssyn når de bor på et sykehjem.
Men eldrebyråden mener man ikke kan holde fram med å bevilge penger til Oslo bispedømmeråd, slik man gjør i dag da dette er vurdert som ulovlig.
Derfor blir dagens bevilgning gjort om til en tilskuddsordning der kirke-, tros- og livssynssamfunn må søke om penger – til for eksempel sykehjemsprester eller sykehjemsimamer.
– Slik måtte det bli, forklarer byrådssekretær Kolsrud.
– Vi kan ikke opprettholde sykehjemsprester som en særskilt tjeneste. Nå blir det en tilskuddsordning på lik linje med andre kommunale tilskudd.
– Hvor stor blir potten for 2017?
– Det kommer i budsjettet neste uke.
Kirkemedlemmer
En kartlegging utført av Oslo bispedømme viser at «74 % av dem over 65 år og 78 % av dem over 70 år i Oslo, er medlemmer av Den norske kirke. Det betyr fortsatt at i lang tid framover, vil den store majoriteten av sykehjemsbeboere tilhøre Den norske kirke».
– Religiøst er Oslo en mangfoldig by, men det avspeiles foreløpig i mindre grad på sykehjemmene. Majoriteten tilhører Den norske kirke. Derfor er det viktig at prestetjenesten opprettholdes som et godt tilbud til beboerne, sier bispedømmerådsleder Sandaker-Nielsen.
– Men hva med dem som ikke ber om en prest?
– Vi skal selvfølgelig ta hensyn til og ivareta dem på en god måte. Dessuten er dagens sykehjemsprester flinke til å formidle kontakt med dem som for eksempel etterspør en imam.
– Hva blir utfallet på denne saken?
– Jeg håper saken løser seg i bystyret, slik det gjorde i fjor. Det viktigste for oss er at beboerne på sykehjemmene får den omsorgen de har krav på og behov for.
Utvidelse
Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund (HEF) er heller ikke fornøyd med at den kommunale bevilgningen til sykehjemsprester blir omgjort til en tilskuddsordning.
– Vi ønsker heller at dagens tjeneste blir gjort livssynsnøytral, og blir utvidet med nye ressurspersoner slik at de som etterspør en imam eller en fra Human-Etisk Forbund får dette.