– Å snakke om penger i kristen kontekst er tabu, mener Karl Inge Tangen, førsteamanuensis ved Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT).
Nå skal ungdommer, tilknyttet to giverbaserte bevegelser, Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet, skoleres til å gi mer. Under Ung Landsmøte, som arrangeres denne uken, kan deltakerne blant annet velge seminaret «Ditt forhold til penger». Her får ungdommene en kort innføring i personlig økonomi, blant annet gjennom å sette opp budsjetter.
– For en ungdom på 16 år uten fast jobb, kan det være en utfordrende tanke å skulle gi av det lille de har. Men ved å få kontroll over egne penger, gir det også mulighet til å gi til andre, sier festivalsjef Christina Sjaastad.
LES OGSÅ: Bekymrede UL-deltakere varslet leder om bands link til karismatisk menighet
Blogger om forbruksvarer
Hun tror tiende er et bibelsk prinsipp som kan formidles frimodighet.
– Som kristne skal vi gi tiende, og Jesus oppfordrer oss til å gi så langt det går. For ungdom trenger det ikke å utgjøre det store beløpet, men vi ønsker å formidle at alle monner drar, sier hun.
Å få menighetsmedlemmer til å gi mer, sitter imidlertid langt inne hos en del kristne ledere, er Karl Inge Tangens inntrykk.
– Det er et paradoks at blogger med største frimodighet kan fronte unyttige forbruksvarer, mens det er tabu for kristne å be om penger som skal være med på å bygge Guds rike, sier han.
LES OGSÅ: Kristen-Norge diskuterer usunn kristendom, men unngår hovedårsaken
Må bidra økonomisk
– Hvorfor er dette så vanskelig?
– Den nordiske statsindividualismen har til en viss grad gjort religion til en litt følelsesmessig privatsak der religiøse organisasjoner ofte mistenkes for sjarlataneri. Dessuten er man redd for at det som oppfattes som pengemas vil fungere som en støysender for nådens evangelium.
Selv har han frikirkelig bakgrunn og er vant til at menighetsmedlemmer må bidra økonomisk for å få menighetsdriften til å gå rundt.
– Staten finansierer et stykke på vei, og gode støtteordninger er jeg ikke imot, men i utgangspunktet må kirken og kirkens medlemmer bære ansvaret for økonomien med hele sitt liv for at evangeliet skal nå ut, sier han.
LES OGSÅ: «Kristne er ikke de eneste som lever i en boble», skriver Didrik Søderlind
Sterk kritikk
Erik Andreassen i misjonskirken Betlehem er blant dem som synes det er vanskelig å ta opp temaet på talerstolen.
– Det er lett å finne gode, bibelske argumenter for hvorfor det er bra å gi. Likevel er det vanskelig å oppfordre til givertjeneste hver søndag når du vet at en del av pengene går til din egen lønn, uttalte Andreassen i Vårt Land for et par år tilbake.
Andre som har kommet med sterke pengeoppfordringer, har fått store medieoppslag. Senest i vår fikk pinsemenigheten Filadelfia i Kristiansand sterk kritikk for å oppfordre sine medlemmer for å ta opp lån til byggingen av et kongressenter til 600 millioner kroner.
[ VI HAR BESØKT DET RELIGIØSE NORGE - LES FLERE SAKER HER ]
Rører ved folks følelser
Også presten Oddbjørn Stangeland i Ålgård menighet, som tilhører Den norske kirke, fikk motbør da han for to år siden foreslo at menighetsmedlemmene kunne inngå en låneordning for å finansiere nytt kirkebygg.
– Penger rører ved folks følelser, og jeg tror særlig i Den norske kirke at vi har lagt opp til uvaner hvor folk ikke har fått rutine på å gi. Men å gi skal ikke først og fremst handle om å fylle behov. Å gi penger er en måte å tilbe Gud på.
– Du er ikke redd for å skape pengepress?
– Jeg bodde i Thailand i seks år, der var det ei lavtlønnet dame med en sterk givertjeneste som sa: Det handler om å gi til Gud først. Å gi gav henne både selvfølelse og stolthet. Det var sterkt å se i et land med stor fattig- dom.
