Nyheter

Muslimsk generasjonsopprør

På kort tid har en ny generasjon muslimske nordmenn inntatt samfunnsdebatten. De tar oppgjør med ekstremisme, patriarkatet, æreskodeks, foreldrenes moskeer og organisasjoner.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

«Unge muslimer tar islamdebatten. Det synes bare ikke så godt», skrev Vårt Land i februar i fjor.

Samfunnsdebattant Usman Asif fortalte om en debatt som ikke nådde ut til allmennheten.

Nå kan det se ut som om bildet for alvor snur.

LES OGSÅ: «Fahad Qureshi erklærer jihad»

Muslimsk generasjonsoppgjør

«Vi har fått nok. Vi kan ikke lenger sitte stille. ... Det har kokt i de norsk-muslimske miljøene de siste årene, det som kommer frem til overflaten nå og endelig når offentligheten er bare toppen av isfjellet», skriver samfunnsdebattant Ali Chishti i kronikken «Kampen om islams sjel» i lørdagens VG.

Han viser til at dette unge vi'et i løpet av våren og sommeren har tatt offentlige oppgjør med:

• Patriarkalske holdninger og ærestenkning. «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå», skrev Nancy Herz i Aftenposten, og utløste kronikkskred.

• Manglende demokratisk sinnelag i tradisjonelle pakistanske foreninger som inviterer korrupte pakistanske politikere til Norge.

Selv bruker Chishti mest plass på et oppgjør med Islam Net. Han mener organisasjonens bokstavtro islamtolkning er problematisk og at den ikke er representativ for det store flertallet av muslimske nordmenn.

LES MER: Unge muslimer tar islamdebatten. Det synes bare ikke så godt

Norsk-muslimsk identitet

– Det er et generasjonsopprør, for vi er formet av våre omgivelser og vår tid, samtykker Chishti når Vårt Land spør.

Sentralt i oppgjøret står et ønske om å skape sin egen norsk-muslimske identitet med utgangspunkt i «menneskeverd, toleranse, rettferdighet og likhet for loven», skriver han i kronikken.

Generasjonen som nå griper ordet vokste opp i skyggen av terrorangrepene ellevte september.

Chishti tror terroren, og muslimfrykten som fulgte med den, er en grunnleggende årsak til behovet for å gripe ordet og definisjonsmakten. De unge er bekymret for det de opplever som polarisering og hat i samfunnet, ifølge ham.

Men de griper ikke bare ordet. De organiserer seg også.

LES MER: Muslimske kvinner har blitt tvunget ut i samfunnsdebatten. Nå er mange av dem lei muslim-merkelappen

Nye organisasjoner

Blant de nye organisasjonene og debattforaene teller Minareten, Madina Institute, ILM – Islams lære og metode, SNP – Samfunnsengasjerte norskpakistanere, Norsk-pakistansk nettverk og Just Unity.

– Alle føler seg ikke hjemme i de etablerte miljøene. Det er et oppgjør med et bestemt tankesett i mange muslimske land, der makt går i arv. Mange unge mener det er uislamsk, sier Chishti.

Han understreker at det er et meningsmangfold også blant de eldre generasjonene.

Også daglig leder Linda Noor i den minoritetspolitiske tankesmien Minotenk mener de unges organisasjoner er mer demokratiske og mindre hierarkiske enn de tradisjonelle.

Da Vårt Land intervjuet samfunnsdebattant Usman Asif om den skjulte islamdebatten i fjor, mente han derimot at unge var i ferd med å få mer innflytelse i moskémiljøene enn før. Ungdomsgrupper ble opprettet, for foreldregenerasjonen begynte å se at de unge måtte inkluderes fordi «Islam Net kaprer ungdom», opplevde han.

Mange av organisasjonene i listen ovenfor er opptatt av arbeid mot ekstremisme og radikalisering.

LES MER: Mohammad Usman Rana drømmer om islam i norsk drakt

Ligner en bevegelse

Linda Noor bruker ordet «kjempegenerasjonsskille» når hun snakker om debattantene som nå trer fram.

– Når barna til innvandrere får høyere utdanning, kan de ta seg den luksusen det er å være samfunnsengasjert, sier hun.

Noor synes de nye debattantene ligner en bevegelse.

– Folk blir kjent med hverandre og danner små nettverk på en helt annen måte enn før, sier Noor, som er gift med Ali Chishti.

Det skjer gjennom sosiale medier og debattfora som panelsamtaler eller nettstedet Minareten, forteller hun. En del har dessuten vært såkalte Selma-aspiranter og lært samfunnsdebatt hos Minotenk.

– Mange opplever samfunnsdebatten som å stå alene i en storm, og så trekker de seg unna. Da er det viktig å bygge opp et nettverk rundt dem, sier Noor.

LES OGSÅ: Frimodige muslimske ungdommer gjør det lettere for kristne unge å ha en tro

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter