Det er én måned før britenes folkeavstemning om EU-medlemskap. Sky News-programleder Faisal Islam har nettopp konfrontert Brexit-general Michael Gove med en liste stater, institusjoner og organisasjoner. Alle som én advarer mot å si farvel til EU.
– Folk i Storbritannia har fått nok av eksperter, kvitterer Gove.
Og med det kan den konservative justisministeren ha skrevet seg inn i historien om fremveksten av et nytt fenomen – postfaktasamfunnet.
Noe har skjedd
I dette samfunnet avfeies ikke politikere, journalister og akademikere på grunn av hva de sier, men på grunn av hvem de er – nemlig eksperter og ledere, forklarer Dagbladet-spaltist Inger Merete Hobbelstad i en kronikk.
Begrepet berører utviklingstrekk i vestlige demokratier, som finner sitt mest ekstreme uttrykk i Donald Trump. Han betaler ingen politisk pris for å si noe som åpenbart er feil. Sånn var det ikke før, mener Hobbelstad.
For åtte år siden fikk det alvorlige følger da visepresidentkandidat Sara Palin røpte store kunnskapshull. Noe har skjedd. Men hva?
LES OGSÅ: Trumps argument er Donald Trump
Globalisering
Hobbelstad ser to drivkrefter bak fremveksten av postfaktasamfunnet:
• En uro utløst av bølgene globalisering fører med seg – finanskrise, innvandring – og som ingen helt synes å ha kontroll på. Resultat: dyp skepsis til elitene som ivret for denne typen samfunn.
• De felles informasjonskanal ene svekkes. I den digitale hverdagen kan du bevisst eller ubevisst velge ditt eget kildetilfang og få en informasjonskanal som bare bekrefter dine meninger.
Mistillit til eliten og til etablerte medier er en forutsetning, samtykker forfatter og idéhistoriker Simen Ekern.
– I dag kan et ukjent blogginnlegg telle like mye som en leder i New York Times. Hierarkiet er brutt ned, sier han.
Begrepet beskriver kanskje best innstillingen til politikere som Donald Trump og Boris Johnson som utnytter disse forholdene, mener Ekern:
– Slik debatten fungerer nå er det ikke så farlig om du snur på flisa eller tas i feil. Dét har de skjønt. Kraften i å si noe nytt, og mistilliten til dem som avslører deg, er så stor at det går bra.
LES OGSÅ: – Et realityshow der fakta er uviktig
Tidlig ute
Italia-kjenner Ekern mener Italia under Silvio Berlusconis glandsdager er et tidlig eksempel på et postfaktasamfunn.
– Mediene Berlusconi eide fungerte litt på samme måte som ekkokamrene på internett i dag. Resultatet ble en ekstremt polarisert offentlig debatt. Selv om Berlusconi sa noe som selv rettsvesenet fastslo var løgnaktig, kunne du likevel gå til kiosken og få to ulike sannheter. Man kunne ikke enes om selv de enkleste fakta, sier Ekern.
I stedet valgte man politisk lag basert på intuisjon og heiet på laget uavhengig av motforestillinger, ifølge Ekern:
– Dessuten var Berlusconi den gang, og Trump i dag, større enn den vanlige, offentlige samtalen i kraft av sine personer. De hever seg over den.
LES MER: Populist-spøkelse gjennom Europa
Andres vurderinger
En bevegelse fra logos til etos, kaller retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsen ved Universitetet i Bergen dette.
En politikers person blir viktigere enn hva han vil gjøre. Han ser følgende årsaker til utviklingen i retning postfaktasamfunn i Vesten:
– Alt har blitt mye mer komplisert, teknokratisk og byråkratisk. Det gjør det vanskelig å få oversikt på egenhånd. Når vi må overlate vurderingen til andre, kan folk lettere opptre med usanne påstander.
Kommentatorer har dessuten pekt på at medienes ønske om å slippe til alle sider i en sak, som en medvirkende årsak til at fakta tåkelegges – for eksempel ved at marginale røster får for mye plass i klimasaken.
Kjeldsen mener på sin side debatten blir mer ideologisk som følge av denne uoverskue ligheten:
– Tendensen med å bli likeglad med sannheten og svært ideologisk er tydeligst i USA, men finnes også i Danmark og Sverige. Ikke å tape en debatt blir viktigere enn gode løsninger.
Inger Merete Hobbelstad mener på sin side å se enkelte postfakta-trekk i Norge, i form av spredning av konspirasjonsteorier om vaksinasjon og om at Arbeiderpartiet bevisst vil ødelegge norsk kultur.
LES MER: Her er et knippe av Trumps drøyeste uttalelser
Virkelige problemer
Tilbake i Sky News-studioet: Brexit-general Michael Gove sier mer. Han viser til fjerne makteliter som tar feil i sine vurderinger, og at EU-tilhengerne tjener stort på medlemskap mens arbeidsfolk sliter.
– Denne antielitismen er også et symptom på reelle problemer, understreker Inger Merete Hobbelstad.
Det er vanskelig å trekke grensen mellom ulik virkelighetsoppfatning og postfaktasamfunnets kjennetegn, mener hun:
– Men det har med mistenkeliggjøring å gjøre og at motstandere avfeies for hvem de er, ikke for argumentene.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Både Hobbelstad og Ekern viser til at drivkrefter som sosiale medier muliggjør debatt og maktkritikk. Men de to er mer uvillige til å si at alt er bedre nå enn at alt var bedre før.
– Vi bør vente med å konkludere, men jeg tror begrepet er en god nøkkel for å forstå hva som skjer nå. Det er farer ved dagens debattkultur, en politisk samtale kan bryte sammen. Om man ikke kan enes om noen grunnleggende fakta, åpner det for manipulasjon, sier Ekern.
Dette syntes Ekern å kunne se i Berlusconi-årenes Italia og nå i Donald Trumps USA:
– Trump følger en like polarisert samfunnsdebatt som den i Italia var. Om folk i for lang tid velger politisk side før de velger hvilke nyheter de vil se, åpner vi for ting vi ikke har sett på en stund i vestlige demokratier.