Sjømannskirken sendte seks barn og unge hjem til Norge fra Spania i fjor. De siste to årene har Sjømannskirken registrert 1.500 sosialsaker årlig – saker hvor det er behov for kontakt med for eksempel familie, venner, utenrikstjeneste, helsevesen eller politi, og hvor det ofte er nødvendig med oppfølging. De ansatte opplever at nordmenn har økende forventninger til hva kirken kan hjelpe til med, og sosialsakene blir stadig mer krevende og komplekse, og krever mye arbeid. Mange av de tyngste sakene har sammenheng med rus, psykiatri, omsorgssvikt eller vold.
Flest saker er registrert i de store turistdestinasjonene Spania, Tyrkia og Thailand.
Sendt hjem
En av de største samlingene av nordmenn i utlandet finner vi i Spania. Her bor det et sted mellom 20.000 og 30.000 nordmenn.
Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa på Costa Blanca så behovet for et eget kontor for familiesaker, og har opprettet Familieveiviseren som har fagkompetanse på barnevern. I 2015 hadde Familieveiviseren 50 saker på bordet – alt fra familierådgivning til å bistå det spanske barnevernet i omsorgssviktssaker.
Daglig leder i Familieveiviseren, Sølvi Madsen, opplyser at de i fjor så en økning i saker som gjelder foreldreveiledning og ungdomsproblematikk. 12 av sakene var av en slik alvorlighetsgrad at barnevernet var involvert.
Seks barn og unge ble sendt hjem til Norge.
Ingen oversikt
Det finnes ingen nasjonal statistikk på hvor mange familier som flytter ut av Norge for å unngå barnevernet, opplyser Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til Vårt Land. Og heller ingen av de større kommunene Vårt Land kontaktet hadde noen form for oversikt over familier som forsvinner fra systemet deres.
Unntaket er Trondheim kommune. De har laget en rapport om barn som blir borte fra kommunens barnevern. Rapporten viser at 65 barn forsvant i perioden 2007 til 2016. 22 av disse har fortsatt ikke kommet tilbake, men barnevernet har en klar formening om at de fleste befinner seg i andre land.
LES OGSÅ: Slik er det å vokse opp som misjonærbarn
Samtykke
– I saker med høyt konfliktnivå, eller hvor spansk barnevern er involvert, anbefaler vi familiene å flytte hjem igjen til Norge, forteller Madsen, som vektlegger det språklige fordelene ved hjemreise.
– Om vi får lov til å varsle barnevernet kan det settes inn tiltak i familien med en gang de kommer hjem.
Problemet til nå har vært at norsk barnevern ikke kan kontaktes uten samtykke fra forel drene. Madsen forteller at de har opplevd at barn har blitt værende altfor lenge på spanske institusjoner fordi foreldrene ikke har ønsket å involvere norske myndigheter.
– Vi blir hentet inn av spansk barnevern for å snakke med familiene, og følger opp i en kort periode etterpå. Men vi har ingen myndighet til å gripe inn, og vi har ikke kunnet varsle norsk barnevern uten samtykke, sier Madsen.
I mange av sakene hvor familier flytter ut av Norge for å unngå omsorgstiltak, har norsk barnevern sendt bekymringsmeldinger til myndighetene i familiens nye oppholdsland. Men Madsen forteller at det lokale barnevernet har vært nødt til å vente med å gripe inn til det har skjedd noe bekymringsverdig også i Spania.
LES OGSÅ: Slik skal de som faller utenfor få ny giv på Folkehøgskolene
Økt rettssikkerhet
Norges tilslutning til Haagkonvensjonen av 1996 gjør det derimot betydelig vanskeligere for familier å gjemme seg for norsk barnevern i utlandet. Lovendringene trådte i kraft 1. juli i år, og er ment for å bedre samarbeidet mellom land i foreldretvister, barnevernssaker og barnebortføringssaker. Nå kan barnevernet i Norge varsles uavhengig av foreldrenes ønsker, og sakene kan om nødvendig overføres på tvers av landegrensene.
– Dette øker rettssikkerheten til norske barn i utlandet betraktelig, sier Madsen.