De første dagene etter britenes EU-nei gikk spekulasjonene varme om smitteeffekt til land som Frankrike, Nederland, Tsjekkia og Danmark.
Det var ikke de gamle og etablerte partiene som jublet, men tildels unge partier med klar overvekt på den populistiske høyresiden, mange ledet av karismatiske politikere som snakker foraktfullt om elitene i Brussel og andre hovedsteder.
Le Pen
Blant de fremste i flokken går Marine Le Pen, lederen i franske, høyrenasjonalistiske Nasjonal Front. Eksperter tør ikke utelukke henne helt som Frankrikes neste president, noe som i så fall vil forsterke EU-krisen dramatisk. Partiet gjorde et brakvalg i regionvalget i desember, og på agendaen står både stans av innvandring og utmelding av EU.
I Ungarn dominerer ytterliggående høyrepartier både i regjering og parlament, mens statsminister Robert Fico styrer en sterkt innvandringskritisk regjering i Slovakia. Etter valget i vår rykket også høyreekstreme og nynazister inn i den slovakiske nasjonalforsamlingen. I Polen har det nasjonalkonservative regjeringspartiet rettet autoritære angrep blant annet på ytringsfriheten og rettsikkerheten.
Nordisk populisme
Heller ikke de nordiske landene går klar fra høyrepopulismen. I Norge er Fremskrittspartiet i regjering, riktig nok et mer moderat og liberalt parti enn mange høyrepopulistiske partier i Europa. I Sverige har innvandrings- og EU-motstanderne Sverigedemokraterna fått støtte av hver femte velger på enkelte målinger, og i Finland sitter de ytterliggående Sannfinnene i regjering.
Selv i Tyskland – som etter andre verdenskrig ble vaksinert mot utbredt høyreekstremisme – gjorde den sterkt innvandringskritiske, høyrepopulistiske nykommeren Alternative für Deutschland (AfD) i mars et brakvalg med mellom 12 og 24 prosents oppslutning i de tre delstatene Baden-Württemberg, Sachsen-Anhalt og Rheinland-Pfalz.
– Resultatet er foruroligende. Dette er et høyrepopulistisk parti som spiller på folks redsel for det ukjente, kommenterte professor Elin-Sofie Nesje Vestli etter valget.
Sør-Europa
Italia var lenge styrt av den sterkt omstridte Silvio Berlusconi, også han med sterke populistiske trekk, og huser sterke populistiske partier som Femstjernersbevegelsen og Lega Nord.
I Hellas har populistiske protestpartier på både yte høyre og venstre betydelig støtte, med den karismatiske lederen for det venstreorienterte partiet Syriza, Alexis Tsipras som statsminister. Det tidligere statsbærende sosialdemokratiske partiet Pasok er nærmest utradert, og ble ved siste valg mindre enn høyreekstreme Gyllent Daggry.
Østerrike var nettopp på nippet til å få sin første president fra Frihetspartiet på ytre høyre fløy, og etter en rettslig beslutning om omvalg får Norbert Hofer en ny mulighet i oktober. Han varsler mulig folkeavstemning om Ehvis så skjer.
Svinger stadig
Foreløpig er situasjonen kaotisk i Storbritannia, der populistiske nei-ledere som Boris Johnson og Neil Farage har trukket seg som henholdsvis statsministerkandidat og partileder.
KOMMENTAR: Frp i spagaten etter Brexit
I Spania gikk venstresidens nye kraftsentrum, den EU-kritiske valgalliansen Unidos Podemos, på en smell i valginnspurten etter at det regjerende konservative partiet lyktes med å spre frykt for kaos som i Storbritannia.
I Danmark har andelen som ønsker en folkeavstemning om dansk EU-medlemskap, sunket fra 40 til 32 prosent i en meningsmåling forleden. Men etter børsenes innledende fall og påfølgende fryktbølge, er en roligere sommerfølelse i ferd med å spre seg i EU.
Økt omfang
Etter mellomkrigstidens framvokst av fascisme og nazisme i deler av Europa, som led dramatisk nederlag i 2. verdenskrig, har populisme vært et relativt marginalt fenomen i vår verdensdel fram til ut på 1990-tallet.
Fortsatt har ikke populismen noe politisk hegemoni, men i rundt 20 europeiske land har et slikt parti en oppslutning i nasjonale valg på minst 10 prosent. Totalt har alle populistiske partier et snitt på 16,5 prosent oppslutning i europeiske land, og ved siste valgt til EU-parlamentet fikk populistpartier rundt 12,5 prosent av stemmene.
