Nyheter

Populist-spøkelse gjennom Europa

Truer Europa: Allerede i 2010 advarte EU-president Herman van Rompuy mot populisme som «den største faren for Europa». Seks år senere har frykten vokst til et reelt problem.

De første dagene etter britenes EU-nei gikk spekulasjonene varme­ om smitteeffekt til land som Frankrike, Nederland, Tsjekkia og Danmark.

Det var ikke de gamle og etablerte partiene som jublet, men tildels unge partier med klar overvekt på den populistiske høyresiden, mange ledet av karismatiske politikere som snakker­ foraktfullt om elitene i Brussel og andre hovedsteder.

Le Pen

Blant de fremste i flokken går Marine Le Pen, lederen i franske, høyrenasjonalistiske Nasjonal Front. Eksperter tør ikke utelukke henne helt som Frankrikes neste president, noe som i så fall vil forsterke EU-krisen dramatisk. Partiet gjorde et brakvalg i regionvalget i desember, og på agendaen står både stans av innvandring og utmelding av EU.

I Ungarn dominerer ytterliggående høyrepartier både i regjering og parlament, mens statsminister Robert Fico styrer en sterkt innvandringskritisk regjering i Slovakia. Etter valget i vår rykket også høyreekstreme og nynazister inn i den slovakiske­ nasjonalforsamlingen. I Polen har det nasjonalkonservative ­regjeringspartiet rettet autoritære angrep blant annet på ytringsfriheten og rettsikkerheten.

Nordisk populisme

Heller ikke de nordiske landene går klar fra høyrepopulismen. I ­Norge er Fremskrittspartiet i regjering, riktig nok et mer ­moderat og liberalt parti enn mange høyrepopulistiske partier i Europa. I Sverige har innvandrings- 
og EU-motstanderne Sverige­demokraterna fått støtte av 
hver femte velger på enkelte ­målinger, og i Finland sitter de ytterliggående Sannfinnene i ­regjering.

Selv i Tyskland – som etter andre verdenskrig ble vaksinert mot utbredt høyreekstremisme – gjorde den sterkt innvandringskritiske, høyrepopulistiske nykommeren Alternative für Deutschland (AfD) i mars et brakvalg med mellom 12 og 24 prosents oppslutning i de tre delstatene Baden-Württemberg, Sachsen-Anhalt og Rheinland-Pfalz.

– Resultatet er foruroligende. Dette er et høyrepopulistisk parti som spiller på folks redsel for det ukjente, kommenterte professor Elin-Sofie Nesje Vestli etter valget.

Sør-Europa

Italia var lenge styrt av den sterkt omstridte Silvio Berlusconi, også han med sterke populistiske trekk, og huser sterke populistiske partier som Femstjernersbevegelsen og Lega Nord.

I Hellas har populistiske protestpartier på både yte høyre og venstre betydelig støtte, med den karismatiske lederen for det venstreorienterte partiet Syriza, Alexis Tsipras som statsminister. Det tidligere statsbærende sosialdemokratiske partiet Pasok er nærmest utradert, og ble ved siste valg mindre enn høyre­ekstreme Gyllent Daggry.

Østerrike var nettopp på nippet til å få sin første president fra Frihetspartiet på ytre høyre fløy, og etter en rettslig beslutning om omvalg får Norbert Hofer en ny mulighet i oktober. Han varsler mulig folkeavstemning om Ehvis så skjer.

Svinger stadig

Foreløpig er situasjonen kaotisk i Storbritannia, der populistiske nei-ledere som Boris Johnson og Neil Farage har trukket seg som henholdsvis statsministerkandidat og partileder.

KOMMENTAR: Frp i spagaten etter Brexit

I Spania gikk venstresidens nye kraftsentrum, den EU-kritiske valgalliansen Unidos Podemos, på en smell i valginnspurten etter at det regjerende konservative partiet lyktes med å spre frykt for kaos som i Storbritannia.

I Danmark har andelen som ønsker en folkeavstemning om dansk EU-medlemskap, sunket­ fra 40 til 32 prosent i en ­meningsmåling forleden. Men etter børsenes innledende fall og påfølgende fryktbølge, er en ­roligere sommerfølelse i ferd med å spre seg i EU.

Økt omfang

Etter mellomkrigstidens framvokst av fascisme og nazisme i deler av 
Europa, som led dramatisk nederlag i 2. verdenskrig, har 
populisme vært et relativt 
marginalt fenomen i vår 
verdensdel fram til ut på 1990-tallet.

Fortsatt har ikke populismen noe politisk hegemoni, men i rundt 20 europeiske land har 
et slikt parti en oppslutning i nasjonale valg på minst 10 
prosent. Totalt har alle populistiske partier et snitt på 16,5 
prosent oppslutning i europeiske land, og ved siste valgt til 
EU-parlamentet fikk populistpartier rundt 12,5 prosent av stemmene.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter