– Styret vårt har vedtatt at vi skal hente inn en ekstern aktør som skal kartlegge organisasjonskulturen vår, sier Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag (Uio).
I april varslet organisasjonen at de ville komme i kontakt med tidligere aktive medlemmer som satt igjen med vonde minner fra tiden i organisasjonen. Initiativet kom som en del av debatten rundt maktmisbruk og åndelige overgrep i trossamfunn, som utviklet seg i kjølvannet av VG sin TV-serie «Frelst».
Nå henter organisasjonen inn en ekstern aktør som skal kartlegge organisasjonskulturen i Uio.
– Det skjer gjennom at vi tar et representativt utvalg av tidligere medlemmer fra tre forskjellige årskull. Disse vil bli spurt om hvordan de reflekterer rundt sin tid i UiO, og om de reflekterer annerledes i dag enn den gang de selv var aktive.
100.000 kroner
Til sammen vil 150 personer delta i kartleggingen. Halvparten av disse har tilhørt et spesifikt prosjekt som pågikk mellom 2003 og 2007. Nordli anslår at de vil bruke omlag 100.000 kroner på arbeidet.
Nordli understreker at organisasjonen har jobbet med organisasjonskultur i mange år, og at den nye klarleggingen er et tillegg til allerede eksisterende arbeidsmiljøtiltak.
LES MIN TRO MED RUT GIÆVERT: – Finnes det noe verre enn å miste sitt selv?
Høvdingkultur
Også andre kristne ungdomsorganisasjoner forteller til Vårt Land at de har tatt vårens debatt på alvor.
– Radikal etterfølgelse preger vår organisasjon, men vi forventer at det er en sunn radikalitet. Det er alltid fare for at det bikker over, sier Hans Kristian Skaar, leder for NLM Ung.
Organisasjonen har brukt mye tid på å diskutere «Frelst». De har sett på sitt eget arbeid i lys av serien.
– Så har det garantert skjedd at ting har gått for langt. NLM har en sterk høvding-kultur som også har hatt etterlatt seg sårede mennesker.
I det som Skaar kaller «høvding-kultur» har det vært veldig tydelig ledere som i noen tilfeller har satt strengere krav til livsførsel enn Bibelen.
NLM Ung utarbeider nå kjøreregler for sine egne ledere, men Skaar understreker at organisasjonen ikke er «ferdig tenkt». Derfor får ikke Vårt Land innblikk i hva som blir retningslinjene. De blir ferdige i høst når det nye ledertreningsopplegget «Ung leder» blir lansert.
LES OGSÅ: Frelst som 14-åring, nå krever hun religiøs lavalder
Kritiske spørsmål
I Acta, Normisjon sin barne- og ungdomsorganisasjon, er daglig leder Kristian Sveinall Øgaard glad for debatten. Likevel kommer ikke de med konkrete tiltak.
– Jeg tenker at dette først og fremst er et kulturspørsmål, og ikke et spørsmål om tiltak som skal rettes mot enkelttilfeller. Vi er opptatt av at vi skal styrke våre ledere og skape en kultur hvor det er vanlig å stille spørsmål, også kritiske spørsmål, sier Øgaard.
Hvordan skaper man en slik kultur?
– Det handler om at ledertreningen må være mer enn ren undervisning. Det kan ikke være en monolog fra oss til dem. De som skal trenes til å bli ledere må få muligheten til selv å reflektere og komme med nye ideer.
LES OGSÅ: Misjonstopp: – Vi må erkjenne at vår historie inneholder smerte for mange
Tause
Det er organisasjonen Jesus Revolution som har fått mest kritikk, spesielt for arbeidet som ble gjort tidlig på 2000-tallet.
I en e-post skriver dagens leder, Paul Hockley at organisasjonen har gjort justeringer og endringer måten Jesus Revolution driver misjonsarbeidet sitt på, lenge før debatten startet.
«Tempoet er satt ned, og Jesus Revolution har et samarbeid med Troens Bevis Bibel og Misjons Institutt, dette blant annet for å få en større bredde av lærere og undervisningsemner.»
Han understreker også at organisasjonen er en del av Pinsebevegelsen i Norge, og at de har hatt samtaler med Lederrådet der.
«I tillegg er hovedfokuset til Jesus Revolution nå å trene ungdom i deres lokale menighet, hvor erfarne pastorer og ledere kan ha oppsyn med dem».
