Oppgjøret med flerkoneri må skje i lesningen av Koranen og i den teologiske debatten, konkluderte Vårt Lands Åshild Mathisen i sin kommentar 18. juni.
Hun kritiserte Shoaib Sultan for ikke å ville ta den teologiske diskusjonen og for ikke å være villig nok til å se på hvordan loven mot flerkoneri kan bli mer treffsikker.
Den tidligere generalsekretæren i Islamsk Råd Norge sa 9. juni at han ikke ønsket å gå inn i en teologisk diskusjon, men at man heller måtte jobbe med holdningene i miljøene der flerkoneri skjer.
Nå svarer Sultan:
– Jeg har innsett at kvinnene opplever sine rent religiøse ekteskap som forpliktende, men står uten rettigheter.
Nå ser han behovet for lovgivning som mer presist rammer måten man omgår dagens forbud mot flerkoneri.
[ LES VÅRT LANDS SERIE OM FLERKONERI ]
– Hold teologien utenfor
Men teologien vil han holde utenfor:
– Jeg mener Koranen ikke åpner for flerkoneri, men at det er feil å gjøre dette til et spørsmål om hva som er rett og galt i islam. Jeg synes vi drar teologi inn i for mange spørsmål.
Norge er en rettstat med lover. De skal vi følge. Det holder også islamsk sett, mener Sultan.
Men han slipper ikke unna den teologiske debatten, skal vi tro skribent Usman Asif.
Den islamske staten (IS). Massakren i Orlando. Og i mye mer beskjeden målestokk: Vårt Lands artikkelserie om flerkoneri. Alle skaper teologisk debatt.
– IS grusomheter og massakren i Orlando går som en kule inn i rekkene. Som mennesker gjør vi oss våre refleksjoner og de teologiske debattene går, sier Asif.
Han skriver på bloggen «Baghi» og er styremedlem hos Minareten.
– Selv om teologisk debatt påvirker, er det ikke garantert at folk skifter syn som følge av den, legger han til.
LES MER OM FLERKONERI:
• Ingen vet hvor mange det gjelder
• Dette sier forskerne om flerkoneri i Norge
Rom for konservative
Det mente heller ikke de islamske og kristne teologene som uttalte seg i Vårt Land i går at burde være nødvendig.
Shoaib Sultan sier seg enig i deres hovedbudskap: Man må kunne fordømme hendelser som Orlando-drapene og beholde et konservativt syn i samlivsspørsmål. Hovedsaken er respekt for meningsmangfoldet og loven.
Som offentlig person og troende muslim har Sultan kjent på presset om å ta avstand fra teologiske standpunkt.
– Sånn er livet som religiøst menneske i et sekulært samfunn. Jeg synes vi blir for kategoriske, at vi tenker teologiske standpunkt automatisk leder til et bestemt utfall.
LES MER OM FLERKONERI:
• Opposisjonen vet ikke hvordan de skal håndtere polygami
• Abid Raja: – Moderne sex-slaveri
Endret syn på homofili
Samtidig røpet Sultan i fjor at han ikke lenger mener at homofili er synd. Han endret med andre ord teologisk syn i et presspørsmål.
– Det er fordi jeg har møtt mennesker som sitter midt oppi dette. Det menneskelige utløste de teologiske refleksjonene, sier han i dag.
– Åshild Mathisen skriver at det kan ligge en frigjørende kraft i nylesning av Koranen i slike spørsmål. Er du ikke enig?
– For mange kan det stemme, men jeg mener vi skal ta tak i spørsmålene uavhengig av Koranen.
LES MER OM FLERKONERI:
• Dette er advokaten som får de norske flerkoneri-sakene
• Islamsk Råd Norge: Kjenner ikke til polygami blant nordmenn
Driver kriser fram teologisk debatt?
Åshild Mathisen viser i sin kommentar til amerikanske Amina Wadud, en av islams ledende feminster. I et intervju i The Guardian i fjor hevdet hun at IS' grusomheter kan makabert nok kan vise seg å være en velsignelse for islam, fordi de tydeliggjør rommet for ulike tolkninger av islam.
I så fall kan store kriser formidlet gjennom media være en viktig driver for islamsk teologisk debatt og endring.
– Debatt påvirker, uavhengig av om den kommer i kjølvannet av en katastrofe eller under ordinære omstendigheter, mener Usman Asif.
Asif har tidligere blitt intervjuet av Vårt Land om de mange teologiske diskusjonene som går under radaren til den brede norske offentligheten.
LES MER OM FLERKONERI:
• Shoaib Sultan er usikker på om staten bør regulere folks privatliv
• Lena Larsen: Norske muslimer er mer opptatt av å følge den konservative tradisjonen
Teologisk debatt om homofili etter Orlando
Etter Orlando diskuterer norske muslimer hvorvidt homofili er synd, forteller han, men han tviler på om man vil se en aksept for homofili som seksuell relasjon innen tradisjonell islam med det første.
– De aller fleste muslimer har svært få problemer med homofile. Det er spørsmålet om hvorvidt homofili er synd norske muslimer diskuterer nå, sier Aasif.
Samtidig må muslimer kjempe mot all homofobi, fordi begge grupper er avhengig av de samme rettighetene.
– Og fordi syndsbegrepet, selv om det er for den troende selv, i enkelte tilfeller kan skape misnøye, hat og i verste fall vold, sier han.
LES MER OM FLERKONERI:
• Solveig Horne tar ingen raske grep mot flerkoneri
• Sylvi Listhaugs plan for å stoppe flerkoneri
Vi ser ikke de store teologiske endringene
De virkelige teologiske endringene skjer derimot over lengre tid og er vanskelig å se før i etterkant, mener Asif.
Derfor kan religiøse dogmer virke så konstante.
– Men for muslimer skjer det for eksempel så smått en ny renessanse i støtten om liberale, sekulære, statlige institusjoner. Dette er noe som kan styrke individets tros- og talefrihet, og rettigheter knyttet til seksuell legning, sier han, og legger til:
– Sannheten er at det man tror er Guds ord, endrer seg med tid, sted og kontekst.
Asif trekker fram slaveri og jihad som eksempler der det i løpet av historien har skjedd grunnleggende teologiske endringer.
– Mot slutten av kolonitiden ble jihad et praktisk verktøy i kampen mot kolonimaktene. Etter 2001 har mange knyttet det sterkere til sjelens kamp, sier han.
Et annet eksempel er fastetidene i Norge:
– Nå er det ramadan om sommeren. En del har begynt å følge en tidstabell som følger Mekka-tid. Det er en endring i en sentral rituell doktrine. Så fleksibiliteten er der, men de tradisjonelle vil ikke ønske å anserkjenne det så veldig. Det er en generell skepsis til ordet reform, sier han.
