Med julefreden kom integreringsforliket på Stortinget på plass. Alle partier, minus SV og MDG, ble enige om tre punkt. Men når Stortinget torsdag vedtar en strammere integreringspolitikk, finnes det få spor av punktene:
• Stortinget ber regjeringen utrede en ordning som gjør at kun stater som praktiserer religionsfrihet tillates å bistå med finansiering av trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes videre om å arbeide for å tette alle smutthull i regelverket, herunder bruk av stiftelser.
• Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra relevante trossamfunn etter mal fra måten dette gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner.
• Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få innvilget oppholdstillatelse.
LES MER Listhaug skal sjekke hva Norge tåler
Ingen tiltak
For da innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) i mai la fram integreringsmeldingen til regjeringen, hadde Frp-statsråden ingen konkrete forslag til løsninger. Hun nøyde seg med å sende kravene fra stortingsforliket videre til kulturminister Linda Helleland (H), som også er religions- og livssynsminister.
Da Stortingets kommunalkomité i forrige uke leverte innstillingen om integreringsmeldingen – og punktene fra desemberforliket – skjedde to ting: En flertallsmerknad og ett samlet vedtak ble meislet ut.
SV, som ikke var med på forliket, samlet støtte for et forslag om å kutte statsstøtten til trossamfunn som fremmer holdninger i strid med menneskerettighetene. I innstillingen fra Kommunalkomiteen ble flertallet, Høyre, Frp, Sp, Venstre og SV, enige om denne merknaden:
«Det må ha konsekvenser at trossamfunn og religiøse ledere fremmer holdninger som strider mot grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og prinsipper, samt holdninger som innskrenker og hemmer integrering og utsetter noen for sterk sosial kontroll. Dette gjelder uansett trosretning».
KrFs tolkning
Arbeiderpartiet er ikke med på merknaden, men stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap) sier det ikke skyldtes et bevisst valg.
– Det var ikke noe galt med merknaden, men det var heller ikke viktig for Ap å være med på den, forklarer Sund.
KrF sier de ikke kunne støtte merknaden:
– Vi mente den var altfor løst formulert og hadde for mye rom for tolkning. I tillegg så er integreringsmeldingen ikke et lovforslag, men en melding, forklarer talsmann Geir Toskedal.
LES MER Listhaug fikk barnetroen fra farmor
Samlet vedtak
Men hele komiteen klarte å samle seg om forslaget som blir vedtatt torsdag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til trossamfunn som:
• oppfordrer til lovbrudd,
• tar imot utenlandsk finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter,
• andre alvorlige forhold som kan medføre tilbaketrekking av statlig støtte».
Samtlige parti ber Solberg-regjeringen «utrede retningslinjer for når slik støtte kan trekkes tilbake.»
KrF lover å følge opp vedtaket:
– Vi vil aldri kunne støtte en lovgivning som reelt innskrenker trosfriheten og gir rom for å politisk styre og stelle med trossamfunns teologi, sier Toskedal.
Imam-utdannelse
Regjeringens manglende vilje til å følge opp trossamfunnskravene i desemberforliket blir kritisert av stortingsflertallet. Solberg-regjeringen ennå ikke har sagt noe om å utrede en egen utdannelse av «religiøse ledere fra relevante trossamfunn», påpeker Ap, Sp, SV og Venstre.
«Det er viktig at de religiøse lederne som skal virke i norske trossamfunn både har mulighet til og i stor grad er utdannet i Norge, med norske referanser og norske verdier», står det i flertallsmerknaden.
Eirin Sund utdyper kritikken:
– Arbeidet med den etterspurte utredningen burde vært satt i gang.
