Nyheter

Kirken: Ikke oppfordre til kyssing

«Du kan nå kysse bruden» hører ikke hjemme i Den norske kirkes vielser, mener seksjons-leder i Kirkerådet.

Bilde 1 av 2

Brudeparet har gitt hverandre sitt ja. De har utvekslet ringer, knelt foran alterringen og blitt bedt for av presten. Deretter snur paret seg mot forsamlingen. Det dirrer i rommet. «Du kan nå kysse­ bruden», sier presten til den ferske ektemannen.

En slik oppfordring burde imidlertid prester droppe. Det første kysset som rette ektefolk hører i stedet hjemme på utsiden av kirken. Det mener Hans Arne Akerø, seksjonsleder for gudstjenesteliv og kultur i Kirkerådet.

– Det er nok momenter i­ 
liturgien, og man må dosere ­virkemidlene. Mitt inntrykk er at kysset har funnet en naturlig plassering når det nye ekte­paret er kommet ut på kirkebakken, og alle vil fotografere paret, sier Akerø.

LES OGSÅ: Ble kalt egoistisk fordi hun ikke ville følges opp kirkegulvet av faren

Nye symboler

Nye, ikke-kirke­lige ritualer og symboler har nærmest blitt en selvsagt del av kirkelige vigsler. Mange følger skikken at far overleverer­ brud til brudgom, men dette ­ritualet har ingenting med teologi å gjøre­. Fenomenet er også nytt. Først ­etter 2. verdenskrig ble far ­involvert i vigselsritualet.

At presten skal oppfordre paret til et kyss, står heller ikke nevnt i Den norske kirkes vigselsliturgi. For Kjersti Østland Midttun har det likevel vært naturlig å ha med kysset som et av høydepunktene under vigselen. Hun er tidligere prest i Sagene og Iladalen menigheter, nå menighetsforvalter i Røa menighet.

LES OGSÅ: Kirken anbefaler at brudeparet går sammen

‘Som akklamasjon’

– Jeg pleier å spørre paret under vigselssamtalen om de ønsker å ha dette elementet med. Selv har jeg sagt til brudeparet i kirken: «Dette er øyeblikket for ekteskapets kyss», eller jeg kan også si: «Du kan nå kysse bruden» – eller gjerne brudgommen, for den saks skyld.

– Hvorfor hører kysset hjemme i en kirkelig vielse?

– Jeg opplever det som en forventning – særlig fra gjestene som er til stede. Øyeblikket som oppstår etter at paret har sagt ja, krever en slags akklamasjon. Med kysset kommer applausen, latteren og jubelen. Det er som å ha kommet i mål, sier hun.

Prester som oppfordrer brudepar til å kysse, har tidligere skapt diskusjon. Under Kirkemøtet i 2003 ble temaet tatt opp i forbindelse med endringer av ny vigselsliturgi. Daværende rådgiver for gudstjenesteliv i Kirkerådet, Åge Haavik, uttalte da:

– Vi har ikke villet åpne for kysset foran alteret. Men om brudeparet absolutt vil gi hverandre et kyss like etter at ekteskapsløftet er bekreftet, ja, så er det jo ikke noe forbud heller. Men presten skal ikke oppfordre til det, sa han til Bergens Tidende.

– Jeg slutter meg helt til det som Åge Haavik svarte i 2003, sier Hans Arne Akerø i Kirkerådet.

KOMMENTAR: «Kona er ingen gave fra svigerfar»

Håndslaget står sterkest

Kjersti Østland Midttun synes imidlertid mye har endret seg i kirkelige vigsler siden den gang.

– Parene er mer myndiggjort i kirkerommet og driver i større grad med selvritualisering. Selv er jeg opptatt av at ritualene er høytidelige og ordentlige, men prester må også kunne ha et glimt i øyet. Det er noe med å møte folk med det folkelige.

«You may kiss the bride» – eller «du kan nå kysse bruden» er en frase som ikke er ukjent i Hollywood-bryllup. Kysset kan tolkes som en forsegling av ­ekteskapsløftene.

I norsk tradisjon står et annet symbol sterkere, mener Hans Arne Akerø:

– Hos oss står håndslaget sentralt. Man lover hverandre trofasthet til døden skiller oss, og gir hverandre hånden på det.

– Er ikke nordmenn klare for kyss i kirken?

– Det er ikke noe vi har tematisert hos oss. Jeg synes ordningen vi har fungerer godt, sier han.

LES OGSÅ: Jeg var livredd fars hånd da jeg var gutt

Sivil ulydighet

Østland Midttun er enig i at håndslaget fremdels er sentralt.

– Samtidig er det også en arv fra en annen tid. De fleste som gifter seg i dag har nok alle­rede gitt hverandre, om ikke Gud, løftet om å leve sammen mange ganger før de kommer til kirken. De fleste har vært samboere og mange har barn.

Også andre endringer har vokst frem med nye tradisjoner og forventninger, påpeker Østland Midttun.

– Biskopene Gunnar Stålsett og Finn Wagle byttet begge om på talen og ekteskapsinngåelsen i de kongelige bryllupene tidlig på 2000-tallet. Det var jo strengt tatt liturgisk, sivil ulydighet.

LES MER: Ny vigselsliturgi unntatt offentligheten

Overivrig brud

Med liturgien­ fra 2003 har det kommet inn amerikanske eller filminspirerte­ elementer, fortsetter hun, og ­viser til alternativene med «gjenta­ etter meg».

– I tillegg har det blitt større rom for musikk, symbolhandlinger og andre kulturelle innslag. Da syns jeg det er ganske uskyldig om det sniker seg inn litt folkelig kyssing i kirken på en dag som tross alt står i kjærlighetens tegn, sier den tidligere menighetspresten.

Noen ganger kan imidlertid kyssingen ta litt overhånd, ifølge­ Østland Midttun.

– Jeg en husker en episode som ble klein selv for meg. Det var en brud som var så innstudert og tilsynelatende hadde planlagt dette nøye. Selve kysset varte 
og rakk så lenge at jeg nesten hadde lyst til å bryte inn, sier hun og ­ler.

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje

Caroline Teinum Gilje er journalist i religionsavdelingen i Vårt Land

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter