En splittet gruppe

– Jeg protesterer på alt som kalles forskning på romanifolket, skriver en dame som kaller seg «Reisende kvinne» på regjeringens nettsider.

Hun er en av dem som har registrert sitt høringssvar skriftlig på nett. Det har også 66 andre instanser og privatpersoner gjort.

LES MER: Sanner vil forsones med tatere og romanifolk

Anonymitet

Av de registrerte svarene er det 32 som forholder seg delvis eller helt anonyme. Mange av disse advarer mot en videre forskning og kartlegging av romanifolket, eller skriver kort og godt «Jeg er imot».

– Stopp all gransking. Stopp all kartlegging, skriver et ektepar i 60-årene.

Det finnes også anonyme svar som ber regjeringen prioritere tiltak. Blant annet foreslår tre anonyme personer å:

• Få i gang et romani/taterting (tilsvarende Sametinget).

• Døgnåpen vakttelefon i sommerhalvåret for å kunne melde fra om rasisme på campingplasser.

• Mer støtte til senter og organisasjoner for tater/romani.

LES MER: Ekstremt høy dødelighet blant tatere

Underskriftkampanje

Et av høringsvarene er sendt inn fra gruppen «Vi som er imot».

Gruppen har startet en underskriftskampanje på nett «som viser vår felles skepsis til hele opplegget». I det nesten tre siders lange dokumentet ber de om respekt for at flere ønsker å legge fortiden bak seg.

De tar også avstand fra eventuellere støtteordninger for romanifolket.

– Vi er jo «vanlige» nordmenn på alle måter. (...) Hvorfor skal vi da stå og kreve noe spesielt? Helt ærlig, vi vil ikke ha f.eks støtte til utdanning. Det finnes jo allerede. Det er bare å gå til Statens lånekasse så får man stipend og studielån. Uavhengig om man er tater, same, muslim, kristen osv. Vi har det ikke bedre om vi fikk et «taterstipend». Tvert imot. Kan garantere at man da hadde lagt opp til mobbing og stigmatisering.

Underskriftskampanjen har i skrivende stund 334 underskrifter.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Organisasjoner

Dokumentet trekker også frem at mange føler seg overkjørt av representanter og foreninger.

– Vi vil ikke ha noen representanter. Vi, som alle andre nordmenn vil representerer oss selv og vår familie.

Et annet høringsvar fra et anonymt ektepar skriver det samme:

– Vi er imot at noen organisasjon skal få ta avgjørelser på vegner av hele romanifolket.

Også på det åpne møtet i Sarpsborg sist uke ble misnøyen med foreninger og organisasjoner som forvalter romaniarven synlig.

– Undersøkte dere hvor mange medlemmer disse organisasjonene har? sa en mann fra salen.

Mange av romanifolket stiller seg ikke bak foreningenes uttalelser. Rapporten understreker at flertallet ikke er organisert og at myndighetenes dialog ikke må begrenses til foreningene.

LES MER: «Vi trenger balanse i tater-regnskapet»