Terrorfrykt gir ja til mer overvåkning

– Det er helt greit med mer overvåkning. Jeg gjør ikke noe galt, så det går ikke utover meg, sier Magnus Kleven.

Han og de andre 17-åringene Hedda Hofsvang, Nina Carstensen og Linn Eliassen som vi treffer på Oslo sentralstasjon, tilhører flertallet som mener mer overvåkning er bra, dersom det hindrer terroraksjoner.

– Overvåkning øker sikkerheten vår, og gir politiet mulighet til å ha oversikt over det som skjer, sier Eliassen.

LES OGSÅ: – Typisk å kreve mer overvåkning

Flertall for

50 prosent synes det «i stor grad» og i «ganske stor grad» er greit å gi politiet økt tilgang til å overvåke innbyggerne, dersom myndighetenes uttalte mål er å hindre terroraksjoner. I tillegg svarer 28 prosent «i noen grad».

Kun 7 prosent svarer «ikke i det hele tatt». 12 prosent sier «i ganske liten grad». Og bare 3 prosent svarer «vet ikke». Det kommer frem i en spørre­undersøkelse foretatt av Norstat på vegne av Vårt Land.

– Jeg tror det er tryggere når det er mer overvåkning, sier Kleven.

– Kameraovervåkningen på Oslo sentralstasjon gjør at politiet raskere oppdager vold og om noen oppfører seg mistenkelig, legger Carstensen til.

LES OGSÅ: Størst overvåkningsvilje i Høyre og Frp

– Ikke redd for misbruk

Trond Heir, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, tror internasjonal terror er kommet tettere på gjennom hendelser i Europa. Han tror også vi er i en situasjon nå hvor flere er opptatt av beredskapen mot terror.

– Det er vel ikke det punktet nordmenn er mest engasjert i til vanlig. Det er lett å svare situasjonsavhengig og snu fra det ene til det andre standpunktet, sier Heir.

– Vi er ikke like redde nå for å miste frihet?

– Nei, i det ligger det også en tillit til at det er mulig å avverge terror gjennom overvåkning, og at man ikke er like redd for misbruket. Man har større tro på at overvåkning har positive konsekvenser.

LES OGSÅ: I løpet av timen blir det sendt 62 spionmeldinger fra barnerommet

300 aktive kameraer

Oslo regnes som én av de mest overvåkede byene i Europa. Bare på Oslo sentralstasjon er det 300 aktive kameraer som fanger opp folks bevegelser.

– Jeg har ingenting imot at det er overvåkning på stasjonen. Det kan være ubehagelig at noen ser alt vi gjør, men så lenge det hjelper­ politiet og øker sikkerheten vår, er det fint, sier Eliassen, som får samtykke fra Kleven.

Han synes også kamera­overvåkningen er uproblematisk.

– Vi er på en offentlig plass. Det er mer problematisk om overvåkningen skjer der vi oppholder oss privat, supplerer Carstensen.

Ny lov

Unni M. Heltne, daglig leder ved Senter for krisepsykologi, mener det er en naturlig reaksjon å føle seg utrygg i kjølvannet av terror og derfor ønske å bli bedre passet på.

– Det er ikke da man tenker på hvor sannsynlig det er at mer overvåkning virkelig virker, eller at det er de dagligdagse tingene som er farligst og utgjør størst risiko.

– Er det mer rom for å trekke inn den typen tanker med større avstand til en terrorhendelse?

– Jeg tenker det er ganske viktig å minne folk flest på hvor liten sjanse det er for at noe skjer, sier Heltne.

LES OGSÅ: Vil vi egentlig ha varslere?

Høring

Sist onsdag gjennomførte justiskomiteen på Stortinget en åpen høring om et nytt lovforslag som ble lagt frem før påske. Regjeringen foreslår blant annet at politiet skal ha mulighet til å lese av direkte det som skrives på en datamaskin – før det eventuelt er sendt i en e-post eller slettet.

PST-sjef Benedicte Bjørnland sa lovforslaget er en «nødvendig og adekvat oppdatering» ut fra dagens trusselbilde og den digitale utviklingen.