Nyheter

Danske prester står bak islamkritisk tidsskrift

I Danmark har folkekirken en sterkt islam- og innvandringskritisk fløy. Sentralt står en krets rundt et gammelt, teologisk tidsskrift – Tidehverv.

Få kjenner den kristne maktbastionen med «avgjørende innflytelse» på Dansk Folkeparti, fastslo Information i 2004.

Et «nettverk av deltakere, skribenter og sympatisører» strakk seg fra Jyllands-Posten, via høyreekstreme, til topper i Dansk Folkeparti.

Nettverket kretset rundt et trettitall folkekirkeprester som slo hardt fra seg i islam- og innvandringsdebatten– alle tilknyttet et teologisk tidskrift fra 1926, Tidehverv.

LES MER: Dansk prest mener islam mangler kristendommens kjærlige Gud

Tidehvervske prester

Mens folkekirkene i Norge og Sverige får kjeft for å være uttalt innvandringsliberale, er Danmark annerledes.

Der tar de tidehvervske prester oppmerksomheten i debatten om islam- og innvandring, bekrefter Anders Ellebæk Madsen, redaktør for kirke og tro i Kristeligt Dagblad (KD).

Det var for eksempel lite kirkelig kritikk å spore i Danmark da den omstridte «smykkeloven» ble vedtatt, skrev svenske Dagen nylig.

Etter terroren i Brussel nølte derimot ikke sokneprest Marie Høgh med å legge skylden på islams menneskesyn, slik Vårt Land skrev torsdag. Høgh er tidehvervsk prest. Måten hun setter islam som undertrykkende lovreligion opp mot kristen tro er typisk, ifølge Vårt Lands kilder.

Tidehverv kaller seg et arbeidsfellesskap, forteller Madsen i KD. De har ingen leder eller formell struktur.

MIN TRO: Dette er islamkritikeren som bøyer seg mot Mekka hver dag

«Svarte Søren»

– Det en stor sammenheng mellom Tidehvervs medlemmer og gruppene som kaller seg islamkritiske, sier lektor Brian Arly Jacobsen ved Københavns Universitet.

Sentralt står to fettere – nylig avdøde Jesper Langballe og Søren Krarup. Alt på 80-tallet ble innvandringskritikeren Krarup den ledende skikkelsen, og i 2000 ga han som redaktør i tidsskriftet sin støtte til Dansk Folkeparti. Året etter ble han og Langballe valgt inn på Folketinget. Krarup fikk som innvandringspolitisk talsperson tilnavnet «Svarte Søren» og et rykte for kontroversielle utspill.

De to var også blant grunnleggerne av det omstridte Trykkefrihetsselskapet af 2004, som har belønnet Hege Storhaug for hennes ytringsfrihetsarbeid.

Nå har Krarups datter og Langballes sønn overtatt. Begge teologene er folkevalgte for Dansk folkeparti. I 2006 startet førstnevnte opp Islamkritisk nettverk i Folkekirken i Danmark. I 2008 talte det 120 teologer og prester.

LES MER: Dansk statsminister straffer imamer

Himmelen over Dansk Folkeparti

De tidehvervske prestenes innflytelse er todelt, ifølge Vårt Lands kilder.

• Selv om de utgjør en minoritet blant folkekirkeprestene, i antall og politisk ståsted, dominerer de i alle debattarenaer. De debattglade prestene tilbyr klar tale og en hard debattstil, som skremmer andre i kirken fra konfrontasjoner.

• Tidehverv har malt en større himmel over den nasjonalkonservative bevegelsen og Dansk Folkeparti. Og de forsvarer partiet mot kirkelige angrep som måtte komme.

Krarup og Langballe «fikk posisjoner i Dansk folkeparti på et avgjørende tidspunkt», mener Madsen i KD.

– Da hadde partiet stort sett ingen støtte fra intellektuelle. De to kunne knytte kristendommen til den nasjonalkonservative bevegelsen. De ga den en intellektuell overbygning, som partiet manglet. De siste fire eller fem tiårene er dette noe av det viktigste som har skjedd i konservative kretser, sier han.

LES BERIT AALBORG: «Listhaug, Storhaug og Selbekk er Norges nye politisk korrekte»

Fra Barth til burka

Krarup og Tidehverv er unike i Europa, fordi innvandringsmotstanden begrunnes teologisk, skriver Minervas Ivar Staurseth i en omtale av Mikael Jalvings Søren Krarup og hans tid.

Den «tidehvervske kjernen» har hele tiden vært en avvisning av «alle idealistiske forsøk på å gjøre mennesket til gud», skriver Staurseth.

Det syndige mennesket skal med andre ord ikke gjøre seg til moraliserende dommer over andre, ikke løpe rundt og redde flyktninger eller klimaet. I stedet må vi konsentrere oss om «det konkrete menneskeliv med den konkrete neste», som Krarup sa det i KD i 2002.

Torben Bramming, forfatter av Tidehvervs historie, kaller dette «den lille manns religion» – frelsen finnes kun i «et enkelt liv i ly av nasjonalstaten».

En av tidehvervsprestenes motdebattanter, lektor Hans Raun Iversen ved København Universitet, sporer denne holdningen tilbake til en tolkning av Martin Luther inspirert av 1900-tallets store teolog, Karl Barth:

– Kristendommen står og faller ved prestens forkynnelse. Enhver som tror annerledes i kristendommens navn, har misforstått alt. Gud er alt, jeg er ingenting. Senere tok de dette med seg inni politikken.

Ideologikritikk

Madsen i KD mener en kort artikkel gir for liten plass til å gå inn på de teologiske sidene, men mener Tidehvervs kristne omfavnelse av nasjonalkonservatismen skriver seg inn i en maktkritisk linje fra oppstarten og fram til i dag:

– Den folkelige kristendommen blir, slik Tidehverv ser det, en motvekt til makten som kommer fra EU, kultureliten, venstrefløyen eller flyktningkonvensjonen, sier han.

Samtidig er den harde kjernen i Tidehverv egentlig ganske «elitær» teologisk. På deres berømte sommermøter diskuteres Shakespeare og «vanskelige teologer», ifølge ham.

– Tidehverv har alltid vært et opprør mot ideologier, fastslo Torben Bramming på sin side i Information i 2004.

Den siste ideologien i rekken er multikulturalismen.

Flere av disse trekkene førte Tidehverv i opposisjon til den mektige indremisjonens fromhet, men også til de besteborgerlige biskopene, i mellomkrigstiden. Det ironiske er at de tidehvervske prester den gang ble anklaget for å være venstrevridde.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Alle stemmer ikke DF

Det er riktignok ingen automatikk i at en tidehvervsk prest som Marie Høgh stemmer Dansk Folkeparti, understreker teolog Katrine Lillør på sin blogg hos Berlingske Tidende i fjor.

Hun har flere slike prester i familien som ikke stemte Dansk Folkeparti.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter