Veien er 
for alle

Den som tror nordmenn er et fredselskende folk, bes følge ekstra godt med i media de neste uker og måneder. Teorien om tingenes evige gjentakelse blir garantert bekreftet: Bilister angriper dustesyklister, syklister angriper dustebilister, fotgjengere angriper dustesyklister, syklister angriper dustefotgjengere.

LES OGSÅ: Tror det er mer å tjene på grønn energi enn først antatt

Sykle til jobben

Jeg er syklist, jeg er bilist og jeg er fotgjenger – som de fleste andre som kommer til å engasjere seg i årets debatt om hvem som har lov til å gjøre hva, på hvilken­ måte, når de etter beste evne skal ta seg fram langs veier og gater og på fortau.

Har man ikke noe å snakke om under lunsjen på jobben, er det bare å kaste fram en påstand som «må jammen si det er positivt at så mange sykler til jobb», alternativt «det er jammen fint at fjorårets holdningskampanje virker, nå er det full harmoni mellom syklister og bilister».

Hvert eneste år er det syklisten i meg som har det vondest når sesongen for ufiltrert bruk av ukvemsord starter, alltid rett etter påske. Det er nemlig noen som har fått det for seg at syklister ikke har noe i veibanen å gjøre, spesielt provoserende er det om mosjonister har på seg ettersittende sykkeltrikoter og kanskje sykler to og to i bredden.

LES OGSÅ: Gikk til krig mot bilene i gatene

Inngrodd sykkelfolk

Jo finere bil man har, gjerne av tysk premiummerke, desto større synes retten til å komme med de utroligste mishagsytringer mot pedalfolket, å være. Det tutes, det sprutes med spylervæske, syklister­ uten annen beskyttelse enn isoporhjelmer presses­ ut helt mot autovernet, det åpnes vinduer og skrikes­ ut meldinger som ikke er preget av fokus på den konstruktive dialog.

I år, som i fjor og mange år før det, den særnorske meganegative holdningen til sykkelfolket er så inngrodd at det må mer enn en holdningskampanje til for å få gjort noe grunn
leggende med den.

Syklistene først ute

Jo, da – det finnes syklister som kan skjerpe seg og ta mer hensyn. Men min erfaring etter mange tusen kilometer på to hjul langs norske veier, er at det først og fremst er bilistene som sitter med nøkkelen til et mer harmonisk samkvem mellom de to store trafikantgruppene­.

Alle har rett til å være i veibanen. Alle har rett til å komme fra det med liv og helse i behold. Et første skritt kan være å erkjenne at det er plass til alle. Dessuten var syklistene først ute.

Følg oss på Facebook og Twitter!