Nyheter

Nå får du tilskudd til solceller på taket

Da Per Lindberg fikk i oppgave å planlegge et solkraftanlegg i Asia, tenkte han: Hvorfor ikke gjøre dette hjemme? Resultatet ble Oslos første borettslag med solceller.

Bilde 1 av 4

Det var under en generalforsamling i fjor at borettslaget i Langgata 47 ble enige om å installere solcellepaneler på taket. Prislappen var 350.000 kroner. 40 prosent ble dekket gjennom støtte­ordningen til Oslo kommune.

Nå forsynes alt elektrisk med energien fra sola: heiser, lys, vaskeri og ventilasjon. Per Lindberg ser ut over byen.

– Alt tikker og går som det skal, sier han.

Hvordan er det å bo i det første borettslaget med solcelle­paneler i Oslo?

– Det er ju veldit, veldit kul, utbryter svensken.

– Folkene som bor her, er også helt vanlige folk. Vi er ikke en gjeng miljøaktivister.

LES OGSÅ: FN utroper 2016 til belgfruktens år

Penger fra kommunen

Klokken er 08.15. Per Lindberg sitter­ på huk på hustaket sitt. Med skinnhansken gnikker han bort et tynt lag av is. Sola har ikke tatt skikkelig tak ennå.

Under hanskene hans kan vi skimte en sølvtråd. Fra sølvtråden går det en jevn rekke av ørsmå, nesten usynlige sølvstrenger. Lindberg gnikker bort enda mer is. Til syne kommer en firkantet boks, som også er laget av sølv.

– Her ser du en solcelle. En ­betydelig del av sølvproduksjonen i verden, ja faktisk 5 til 10 prosent, går med til å produsere solceller, sier Lindberg.

Han er fornøyd med løsningen de har fått til, men etterlyser bedre ordninger på landsbasis. Mens en i Oslo kan få dekket 40 prosent av installasjonskostnadene, kan en få 35 prosent ­ellers i landet gjennom det såkalte Enova-­tilskuddet.

Nye byggeforskrifter som kom i januar, vil også gjøre det lettere­ for boligeiere som produserer fornybar energi.

Fra 1. juli skal dessuten alle kraftselskaper tilby en pluss­kundeordning til alle som produserer strømmen sin selv. En plusskunde er en huseier som produserer strøm for eget forbruk, og som i tillegg får betalt for den produserte kraften som ikke blir brukt.

Per Lindberg er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo med solcelleenergi som spesialfelt. Det var da han fikk i oppgave å se på mulighetene for å bygge et solcellekraftanlegg et eller annet sted i Asia, at han i stedet valgte å plotte inn data fra Langgata 47. Tallene han fant var lovende. Deretter skrev han en rapport. Den ble lagt i en skuff. Så gikk det noen år.

Lindbergs metode

– Helt til samboeren min en dag nevnte ved frokostbordet at det var blitt utlyst en støtteordning til solceller­ i kommunen. Dermed var vi i gang, sier han.

Metoden er enkel. Han peker ut over byen.

– Taket her kan høste energien fra sola. Det handler om å utnytte en veldig fin, gratis ressurs. Nå ser vi at sola skinner ned på alle takene i hele byen, men energien går til spille, sier Lindberg.

Men har vi ikke overskudd av energi i Norge?

Jo, men vi har et underskudd av energi i verden. Derfor ­eksporterer vi for eksempel strømmen vår i kabler over havet til England, som kan nyttiggjøre seg vår energi, svarer Lindberg.

Han nevner at Ehar gjort analyser der en har funnet ut at sol og vind bør inngå som en ­naturlig del av energimiksen.

Så du tenker at energimiks er viktig, også i Norge?

– Vi er koblet til det nasjonale strømnettet. Nå kan vi bidra til mer overskudd i vannreservoarene fordi vi produserer overskuddsstrøm som sendes ut i nettet. Når sola skinner, kan vi spare på energien i vannkraftreservoarene. Ved å ta i bruk fornybar energi fra vind og sol, kan vi bidra til å fase ut den fossile energien. Over 50 prosent av energien i Norge i dag er fossil, sier Lindberg.

LES OGSÅ: Endelig en smarttelefon som gir mindre blodsøl på hendene

Skeptisk

Knut E. Rosendahl, professor i energi og ressursbruk ved Universitetet i Ås, stiller seg tvilende til at solcellehus kan lønne seg i stor skala her til lands.

– Jeg tror at solceller vil bli viktig fremover, men er usikker på om det vil bli så viktig i Norge. Vi har mindre solinnstråling enn andre land i Europa. Nå ser vi at det satses på vindkraft i Norge, sier han.

Lindberg er ikke helt enig:

– Vi har ikke gjort gode nok kartlegginger i Norge ennå. ­Dagens forskning viser at solcelleenergi i Norge er langt mer effektivt enn antatt. Vi produserer mye mer enn det vi faktisk har trodd.

LES OGSÅ: Når reparerte du noe sist?

Svensker i kø

I Sverige har de lenge hatt langt bedre støtteordninger for småskalaprodusenter som produserer solkraft. Mellom 2009 og 2015 har 2.240 svensker søkt og fått støtte.

Enova-tilskuddet er eneste tilskuddsordning i Norge utenfor Oslo. Ordningen kom i gang i ­januar 2015. Så langt har 76 personer utenfor Oslo fått innvilget sine søknader.

Den utvidede støtteordningen til Oslo kommune trådte i kraft i januar 2015. 81 personer har så langt fått støtte.

Lindberg etterlyser bedre støtte­ordninger i Norge og peker på at lille Norge faktisk er den femte største solcelleprodusenten i verden, med silisiumproduksjon i Årdal og Porsgrunn.

320 volt

Vi følger Lindberg ned gjennom et hull i taket. En messingstige leder oss inn i varmen.

På loftet henger tre sorte plastrør i taket. Strømmen i rørene­ er på 320 volt. En måler er plugget i veggen.

– Nå ser vi at denne grafen stiger hele tiden ettersom solen står opp. Ja, du ser det jo her. Nå vet vi at det er morgen, sier Lindberg.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter