Nyheter

Frykter at kommunekirken står på spill

Kommunene betaler to tredeler av Den norske kirkes utgifter. Forslaget til ny kirkelov har skapt bekymringen for pengestrømmens fremtid.

Lytt gjerne til Vårt Lands podcast ved å klikke på vinduet over overskriften.

– Hvis regjeringen ønsker å privatisere finansieringen av Den norske kirke, står de selvsagt fritt til det. Men det blir helt feil når Kulturdepartementet later som om kirken er enig i en slik grunnleggende endring, sier direktør Frank Grimstad i KA.

KA er arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter. De aller fleste medlemmene er kirkelige fellesråd, et organ på kommunenivå som er arbeidsgiver for alle kirkelig ansatte utenom prestene.

LES MER: – Statlig støtte til kirken er ikke 'støttehjul', mener Tor B. Jørgensen

Tydelig tilbakemelding

For en uke siden la kulturministeren fram forslaget om endringer i kirkeloven, som innebærer nye steg i frakoblingen av Den norske kirke fra staten. De første kommentarene fra kirkelig hold var positive til hovedinnholdet, en etter lesning av det som står lengre ute i stortingsproposisjonen, får departementet nå en tydelig tilbakemelding.

KA-ledelsen reagerer kraftig på «hvordan man her lanserer forslag om radikale endringer i folkekirkens finansiering med upresis og uryddig omtale av realitetene»:

– Det nye er at departementet på en måte tar Kirkemøtet til inntekt for at dagens finansieringsmodell, og særlig kommunenes fastsatte ansvar for finansiering av lokalkirken, er en hemsko for fristillingen av Den norske kirke. Det er ikke mulig å presentere privat finansiering som kirkens ønske, sier KA-direktøren til Vårt Land.

HØR PODKAST FRA DEBATT: Klarer Den norske kirke seg uten støtte?

– Debatten blir uryddig når lovforslaget får det til å fremstå som om kirken er opptatt av å få mer frihet fra staten – for å få på plass endringer i kommunenes forpliktelser til kirkebevilgninger. Midt i en omfattende og historisk reformprosess burde det være et avgjørende hensyn for regjeringen å skape trygghet rundt fremtidig finansiering av en landsdekkende folkekirke. Når nå skjer det motsatte, mener Frank Grimstad.

SE GRAFIKK: Dette er de største hendelsene i Den norske kirkes historie

Må bero på misforståelse

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) er overrasket over kritikken.

– For meg synes det som om den beror på en misforståelse, sier hun.

– Har Kulturdepartementet i sitt forslag misforstått eller misbrukt Kirkemøtets vedtak om fremtidig finansiering, direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet?

– KA har rett i at Kirkemøtets vedtak ikke er helt og fullt gjengitt. Kirkemøtet har vært tydelig på at man fortsatt forventer en offentlig kirkefinansiering over stats- og kommunebudsjettene. Men stortingsproposisjonen som helhet legger til grunn en fortsatt offentlig finansiering. Vi har tro på at vi skal få til en fortsatt god dialog med myndigheten om finansieringsordningene, svarer Johnsen.

Nå dekkes grovt sagt en tredjedel av Den norske kirkes kostnader av staten, og to tredjedeler av kommunene.

Blant andre en del ideologer og samfunnsdebattanter i Høyre og Fremskrittspartiet har tatt til orde mot at religion og livssyn i Norge skal betales av det offentlige.

LES MER: Starter politisk thriller om kirkens pengesekk

– Må vurderes i neste fase

I proposisjonen som ble lagt fram for en uke siden, heter det at «ved en framtidig vurdering av kirkens finansieringsordninger antar departementet at en omlegging for eksempel i retning av medlemsfinansiering i en eller annen form vil være naturlig å vurdere.»

Kulturminister Linda Hofstad Helleland sier til Vårt Land at hun er fullt klar over Kirkemøtets vedtak om framtidig lovgivning, blant annet ønsket om at kommunene fortsatt skal betale for kirken.

– Finansieringsordningene for Den norske kirke skal vurderes i sammenheng med arbeidet med en rammelovgivning for kirken, noe som kommer i neste fase, sier statsråden.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

– Ingen konklusjoner er trukket

I proposisjonens avsnitt med overskriften «Videre lovutvikling på tros- og livssynsområdet» henvises det til endringer i finansieringsordningen «slik at kirken også på det økonomiske området blir mer fristilt og selvstendig. Det er særlig spørsmålet om endringer i dagens bestemmelser (...) om kommunenes økonomiske oppgaver overfor Den norske kirke som da er aktuelle å ta opp».

– De konkrete bestemmelsene i kirkeloven paragraf 15 må endres dersom kirken skal få større myndighet også når det gjelder kirkebyggene og kirkelig inndeling, fastslår kulturminister Helleland.

– Dette har vi en grundig omtale av i proposisjonen, og vi sier at vi vil komme tilbake til dette i sammenheng med neste reformfase. Dette er en oppfølging av høringen, og der er ingen konklusjoner ennå trukket.

LES MER: Den nye kirkeministeren satser på nytt kirkeforlik

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter