Nyheter

Kritiserer merkelappen «personlig kristen»

Forskere bak kirkevalganalysen får kraftig kritikk for å ha spurt velgerne om de var «personlig kristne»: – En måte å sortere velgerne på, mener Sturla Stålsett.

– Å fokusere på selvbenevnelsen «personlig kristen» som en måte å sortere mellom berettigede og uberettigede velgere ved kirkevalget er ikke bare tendensiøst. Det fortsetter en sorteringslogikk som Åpen folkekirke nettopp har mobilisert mot, sa avtroppende leder av Åpen folkekirke, Sturla Stålsett, under sin tale til årsmøtet i ÅF lørdag.

Fredag la KIFO Institutt for Kirke-, religions og livssynsforskning fram sin rapport om kirkevalget i Den norske kirke. Der kom det fram at knapt halvparten av dem som stemte på valgvinneren Åpen folkekirke definerer seg som «personlig kristne». Blant dem som stemte på nominasjonskomiteens liste, regner 8 av 10 seg inn i denne kategorien.

Flere har reagert på at KIFO spurte velgerne om de betraktet seg selv som «personig kristne». I løpet av helgen har begrepet blitt kalt «utdatert», «tåpelig» og «uheldig».

Flere enn den harde kjernen stemte

– Jeg mener det er uheldig, direkte kritikkverdig, at KIFO fortsetter å stille spørsmålet på denne måten, når de selv er klar over at selvbetegnelsen «personlig kristen» er et misvisende mål på kristen identitet eller grad av kirkelig engasjement, sa Stålsett lørdag.

LES KOMMENTAR: «Personlig kristen» bør gå ut av språket

Undersøkelsen viser at både de nye velgerne og de som stemte på Åpen folkekirkes liste, som i stor grad var nye velgere, ikke er spesielt kirkefremmede.

– Men de er ikke så aktive som de som har stemt flere ganger eller de som har stemt på nominasjonskomiteens lister. Man har altså fanget opp velgere som ikke er helt i kjernen i kirken. De har en tilhørighet og tro som er svakere enn kjernetroppene. Men det var også intensjonen i kirkevalget, at man ville få med flere enn bare den harde kjernen, sier Pål Ketil Botvar, en av forskerne bak rapporten.

Kan oppfattes som pietistisk kristendom

Han forteller at begrepet «personlig kristen» er blitt brukt i tidligere undersøkelser av kirkevalget. Spørsmålet er derfor blitt videreført for å kunne sammenligne over tid. Han sier at forskerne ikke tenkte spesielt på denne koblingen mellom Åpen folkekirkes velgere og dette spørsmålet på forhånd.

– Jeg er enig med Stålsett om at begrepet har konnotasjoner som kan oppfattes som pietistisk kristendom, men å mene at det er umoralsk å bruke det i en undersøkelse, er jeg ikke enig i, sier han.

Brukes av flere institusjoner

Spørsmålet er også brukt i mange andre sammenhenger, forteller Botvar, blant annet i valgundersøkelsene i forbindelse med kommune- og stortingsvalg.

– Det er et begrep som brukes i vitenskaplige analyser, så vi er ikke klare til å forkaste det fullstendig, sier han.

I undersøkelsen blir også velgerne spurt om sitt syn på Den norske kirke som institusjon, om gudstjenestedeltakelse og deltakelse på andre kirkelige aktiviteter.

– Vi kunne godt hatt med flere spørsmål, men vi har hatt en begrenset ramme. Vi går glipp av flere nyanser, men kan ikke få med alt, sier Botvar.

LES OGSÅ: Flere kaller seg personlig kristne

Liker det ikke

– Det har tidligere blitt tillagt en betydning der man regner seg som bedre enn andre, men nå ser vi at det blant unge får en mer positiv betydning. Det har fått tilbake noe av inderligheten og brukes om et mer individuelt forhold til kristendommen.

– Men får man svar på det samme, når betydningen av begrepet har endret seg?

– Nei, og det er litt av dilemmaet. Det er ikke garantert at man studerer det samme fenomenet selv om man kaller det det samme. Vi får vurdere før neste runde om det gir mening å beholde det, eller om vi skal supplere med flere spørsmål, sier han.

– Til slutt må jeg spørre deg, Botvar: Betrakter du deg som personlig kristen?

– Jeg synes det er litt problematisk å svare på, særlig når det brukes til å sette folk i båser. Jeg liker det egentlig ikke selv. Men vi forholder oss til det siden det blir brukt så mye i norsk, kulturell sammenheng, sier han.

LES OGSÅ: Kristen på sin egen måte

Problematisk begrep

– Et problematisk begrep, slo Pål Repstad fast da Vårt Land intervjuet ham om begrepet for et år siden.

Repstad er professor i religions-­sosiologi ved Universitetet i Agder.

– På 80-tallet var en personlig kristen en som offentlig bekjente troen og hadde et avgjort forhold til den. I dag betyr det oftere «kristen, men på min egen måte», altså en religiøs individualisering, forklarte professoren.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Mer fra: Nyheter