Forventer vekst i grønn religiøsitet

– Økologisk sett er mennesket skapt mer i djevelens bilde enn i Guds bilde. For vi har oppført oss så dårlig mot naturen i lang tid, sier Jens-André Herbener.

Nylig kom den danske forfatteren og religionshistorikeren med boka Naturen er hellig, der han ser på hvilken rolle religion spiller for klimakrisen vi står midt oppi.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Ifølge Herbener er de tre viktigste grunnene til klimakrisen jordbruksrevolusjonen, framveksten av monoteistiske religioner og den industrielle revolusjonen.

– Jeg kaller det for «tre økologiske syndefall», sier han.

Fyll jorden

Vi tar jordbruket først. For 11.000 år siden førte det til inngripen i vill natur, temming av en rekke ville dyr og planter, økt befolkningsvekst og mer bofasthet.

Inntil da hadde mennesket satt minimale fotavtrykk på planten vår.

LES OGSÅ: Fotavtrykkene dine er dypere enn du aner

– Der mennesket i alle år hadde vært et dyr på linje med andre dyr, begynte vi langsomt å bli verdensherskere, sier Herbener.

Det neste «syndefallet», framveksten av monoteistiske religioner som kristendom, jødedom og islam, forsterket dette.

– Det som begynte med jordbruksrevolusjonen får en guddommelig rettferdiggjørelse i Bibelen, hevder Herbener og siterer 1. Mosebok om mennesket som er skapt i Guds bilde, som skal fylle jorden og legge den under seg, og råde over alle dyr.

Nitroglyserin

Naturen var dermed ikke lenger noe hellig, men noe som menneskene skulle forvalte.

– Monoteismen skilte seg fra mange tidligere religioner som mente at guder og ånder var en del av naturen – såkalt animisme. Nå ble alt guddommelig samlet i én Gud som er adskilt fra verden.

LES OGSÅ: Den sjette masseutryddelsen har begynt

Det tredje økologiske syndefallet er den industrielle revolusjonen. Herbener mener at nye maskiner og samlebåndsteknologi banet vei for en systematisk utnyttelse av naturen. Han kaller det «anti-økologisk nitroglyserin» og starten på «en menneskelig rovdrift på Moder Jord uten historisk sidestykke».

Sabeltanntiger

Selv om religionshistorikeren mener at spesielt vestlig kristendom bærer en stor del av ansvaret for dagens klimakrise, innrømmer han at bildet ikke er entydig.

Herbener trekker fram den såkalte megafaunaen, blant annet mammuter og sabeltanntigerer, som døde ut ved siste istid.

Selv om det er ulike meninger om hvorfor de ble utryddet, legger mange skylden på menneskenes jakt – og dette var folk som hadde et animistisk verdensbilde.

– Å tro at naturen er fylt av ånder og guder, er ikke noe vanntett garanti for at vi mennesker ikke ødelegger den, sier Herbener.

Følg Edens hage på Facebook!

– I Norge skriver Den norske kirke på sine nettsider at «å verne om skaperverket er grunnleggende for den kristne tro». Hvordan rimer dette med bildet av en kristendom som ikke akter naturen?

– Det skrev de garantert ikke for tretti år siden. Den dominerende formen for kristendommen har vært en nestekjærlighetens Gud som omfatter oss mennesker. At dette også omfatter dyr og naturen er et mer moderne fenomen, sier Herbener.

Han gjør et historisk unntak. Frans av Assisi, som grunnla fransiskanerordenen, har blitt kalt den tidligste økologen, i og med at hans nestekjærlighetsbegrep omfattet hele universet. Legenden forteller at han preket for fuglene, og i sin kjente salme Solsangen omtaler han månen og sola som bror og søster.

Religiøs løsning

Når de monoteistiske religionene er en del av årsakene til klimakrisen, er de også en viktig del av løsningen, mener Herbener.

– Religionene er tradisjonelt viktige leverandører av verdier og natursyn. Det er så mange religiøse mennesker i verden i dag, at hvis vi ikke får med de troende, klarer vi ikke å løse klimakrisen, sier Herbener.

LES OGSÅ: Miljøavtalen som ble en suksess

Han snakker om en økologisk vending i flere av de store religionene, såkalt «grønn religion», og viser til tre viktige hendelser de siste årene:

* November, 2013: Kirkenes Verdensråd, som er en paraplyorganisasjon for mer enn 500 millioner kristne i over 110 land, oppfordrer regjeringer verden over til å ta mer ansvar for «Guds skaperverk».

* Juni, 2015: Pave Frans henvender seg til verdens 1,2 milliarder katolikker i et læredokument og snakker om å integrere økologi i alt, senke forbruket, redusere utslippet av drivhusgasser og arbeide fram bærekraftig teknologi.

* Juni, 2015: Det Lutherske Verdensforbundet, som omfatter 98 land, trekker seg ut av alle investeringer i fossile brennstoff.

Økosentrist

– Hvor plasserer du deg selv i det religiøse landskapet?

– Jeg er en økosentrist, som mener at mennesket må ta en mye mer beskjeden rolle og forholder meg positiv til alt som trekker i en økologisk retning. Jeg er for eksempel veldig glad for at paven ga ut et økologisk manifest. I den danske folkekirken har vi ikke sett mye i den retningen

– Tror du at naturen er hellig?

– Jeg tenker at naturen er hellig for meg fordi den har stor betydning for meg. Jeg blir noen ganger spurt om hva jeg tror på. Det synes jeg er vanskelig å svare på, for jeg vil så gjerne vite. Men det er ikke alt jeg kan vite. Så jeg pleier å kalle meg agnostiker, sier Herbener.

LES OGSÅ: Visste du at Rudolf Steiner er ideologen i økomat-bevegelsen?

Store mor

I boka stiller han også spørsmål om vi kommer til å se en framvekst av ny-hedenske religioner som opplever en samhørighet med naturen og oppfatter den som hellig.

Ifølge Herbener antas de å være en av de hurtigst voksende religiøse bevegelser i vårt århundre.

LES OGSÅ: Ber om hjelp til å telle fuglene

Grovt sagt ser ny-hedendommen på verden som den store mor, mens kristendom og islam ser på Gud, som ikke er en del av verden, som den store far.

– Hvis klimakrisen blir verre enn den er i dag, vil vi sannsynligvis få mer grønn religion. Religioner tilpasser seg i høy grad til utviklingen i verden, sier han.

– Er ikke dette bare en nostalgisk lengsel etter en opprinnelig urform?

– For mange er det sikkert en del av det. Man er lei av industrialisering og sentralisering og drømmer seg tilbake til en tid hvor samfunnet var mindre, mer desentralisert og naturen spilte en viktigere rolle.

LES OGSÅ: – Men kaste bøker? Det får jeg ikke til