Nyheter

Anke avslått: Katolikkene kan måtte betale tilbake 80 millioner

Kulturdepartementet har konkludert: Den katolske kirke jukset da de la til medlemmer uten å spørre dem først. Katolikkene svarer med å saksøke staten.

I juni i fjor konkluderte Fylkesmannen i Oslo og Akershus med at Oslo katolske bispedømme (OKB) hadde mottatt over 40 millioner kroner for mye i statsstøtte for medlemmer som ikke hadde meldt seg inn selv. Vedtaket ble anket til Kulturdepartementet som nå har konkludert:

Klagen tas ikke til følge

«Det er departementets vurdering at OKBs medlemsregistrering har skjedd på en ulovlig måte som har gitt for høye medlemstall», skriver de i sitt svar til OKB.

Videre skriver de:

«Trossamfunnsloven gir trossamfunn krav på offentlig støtte. Loven forutsetter at slik bruk av fellesskapets midler er basert på objektive og dokumenterbare kriterier som kan etterprøves.»

«Trossamfunnsloven fastsetter også et vern for den enkelte mot å bli registrert mot å bli registrert i et trossamfunn mot sin vilje»

En av årsakene OKB skylder på i medlemsrotsaken er den økte arbeidsinnvandringen, som består av mange katolikker. Dette er et argument Kulturdepartementet ikke mener ikke rettferdiggjør «at fastsatte regler og prinsipper for føring av medlemslister og registrering av nye medlemmer settes tilside», skriver de.

Vedtaket gjelder kun statsstøtten. For de samme medlemmene har Kommune-Norge betalt ut et tilsvarende beløp. Det vil derfor også komme et tilsvarende krav fra Kommune-Norge.

Saksøker staten

I en pressemelding fredag ettermiddag varsler Oslo katolske bispedømme at de vil at rettsvesenet skal ta stilling til saken.

– Vi er opptatt av å følge norsk lov, og mener det ikke er grunnlag i loven for departementets konklusjon. Vi ønsker derfor å få saken belyst av domstolene, sier administrativ leder i Oslo katolske bispedømme, Lisa Wade.

LES OGSÅ: Katolsk leder får kraftig kritikk fra mellomledere

OKB kommer ikke til å komme med noe ytterligere kommentarer utover denne pressemeldingen. Nå begynner arbeidet med å utforme en stevning til Oslo tingrett med krav om at vedtakene blir kjent ugyldige, skriver de i pressemeldingen.

– Vi mener at Kulturdepartementet har oppstilt krav som ikke har hjemmel i trossamfunnsloven. Domstolene må avgjøre hvordan loven skal forstås og anvendes. Viser det seg at vi tar feil, vil vi selvfølgelig forholde oss til det, sier Wade

Kulturdepartementet mener det ikke foreligger noen grunn til at OKB ikke skal starte tilbakebetalingen med en gang. Det bestrider OKB og vil fremme krav om «at søksmålet gis oppsettende virkning på en eventuell tilbakebetalingsplikt».

OKB anførte også i ankesaken at Kulturdepartementet var inhabile til å behandle klagen. OKB mener at departementet i sine uttalelser har forhåndskonkludert. Kulturdepartementet meldte før jul at de ikke anså seg som inhabile.

Registrerte titusentalls uten å spørre

Høsten 2014 sprakk medlemsrotsaken i Den katolske kirke i Norge. Dagbladet avslørte at ansatte ved Oslo katolske bispedømme (OKB), som administrerte medlemsregisteret til hele Den katolske kirke i Norge, siden 2011 hadde brukt telefonkatalogen for å finne det de antok var katolikker. Personer med navn som tydet på at de kom fra katolske land ble registrert i titusentall, uten at de ble spurt om de var katolikker. Den katolske kirke søkte så om offentlig støtte for disse. Hvert medlem ga om lag 800 kroner årlig i offentlig støtte.

Politirazzia hos biskopen

I slutten av februar anmelder en ansatt i bispedømmet forholdet. Få dager etter anmelder Fylkesmannen i Oslo og Akershus bispedømmet (FMOA). De mener at medlemmer i trossamfunn aktivt må melde seg inn selv og at OKB dermed har «fått utbetalt statsstøtte for et langt høyere antall medlemmer enn det var grunnlag for».

Dagen etter, 26. februar, går politiet til razzia i bispedømmets lokaler i Oslo, Bernt Eidsvigs leilighet og økonomen Thuan Cong Phams bolig. Bispedømmet, biskopen og økonomen blir siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner.

– Uheldig – ikke ulovlig

I mars 2015 la OKB fram en fyldig rapport om medlemsregisteret. 65.500 av de som ble registrert som katolikker i tidsrommet 2010-2014 tilhørte OKB. Av disse sa 5.288 personer nei til å stå oppført i Den katolske kirkes medlemsregister. I tillegg fikk ikke OKB kontakt med 17.212 personer. Deres forhold til Den katolske kirke er derfor uavklart.

OKB har beklaget overfor dem som har sagt nei til å være medlemmer, men avviser at de har gjort noe ulovlig når de meldte personer inn uten å spørre om de var katolikker.

LES OGSÅ: Halvparten av de spansktalende sa nei til katolsk medlemskap

OKB har i flere runder anført at man som katolikk – etter katolsk rett – er medlem i den menigheten der man til enhver tid bor. Bispedømmet mener derfor at en person som kommer tilflyttende til Norge og er døpt i et annet land, ikke trenger å melde seg aktivt inn i den norske grenen for å være tilskuddsberettiget medlem etter loven om tros- og livssynssamfunn.

Feilmargin innenfor loven

De mener også at «feilmarginen» ved telefonkatalogmetoden «er innenfor 'om lag-prinsippet' som gjelder for tilskuddordningen som helhet». De derfor også også avvist å tilbakebetale hele det offentlige tilskuddet for de personene man ikke vet er katolikker eller ikke.

I sin klage til Kulturdepartementet på fylkesmannens tilbakebetalingskrav, hevdet de at om de hadde klart å registrere alle katolikkene som bodde i Norge, kunne de krevd 150 millioner mer i støtte for perioden 2010-2014.

Splittet om medlemsregister

Oslo katolske bispedømme har administrert medlemsregisteret for hele Den katolske kirke i Norge. Dermed har medlemsrotet også rammet de andre bispedømmene. Det har vært stor uenighet i Den katolske kirke om metoden og etterspillet. Mens Oslo katolske bispedømme har stått fast på at de ikke har gjort noe ulovlig, og har nektet å tilbakebetale den offentlige støtten for «telefonkatalogkatolikkene», har biskopen i Troms stift, Berislag Grgic, kommet til motsatt konklusjon. De godtok tilbakebetalingskravet fra Fylkesmannen i Troms.

«Vi tok oss til rette. Ut fra det mener jeg vi har vist klanderverdig dømmekraft. Det er bakgrunnen for at jeg har betalt tilbake det som er krevet», skrev han i en meddelelse fra stiftet i oktober i fjor.

I den samme kunngjøringen advarer han mot å gå til søksmål mot staten om OKBs klage ikke skulle bli tatt til følge.

«Det vil jeg ikke, så lenge det ikke er tale om krenkelse av fundamentale rettigheter», skriver han.

Biskopen ble advart om mulige lovbrudd

Allerede i 2012 advarte Torbjørn Olsen, daværende økonom i Troms stift, om at det med telefonkatalogmetoden «skjer forsettelig­ og alvorlig brudd, ikke bare på trudomssamfunnslova, men også på personvernlovgivningen, forvaltningsloven, vilkårene for tilgang til folkeregisteret og på internasjonale konvensjoner om religionsfrihet.»

Den daværende økonomisjefen advarte mot at det bare var et tidsspørsmål før alt «eksploderer og vi står overfor voldsomme praktiske, økonomiske og omdømmemessige vanskeligheter. Egentlig er det bare et spørsmål om hvem som først skal ta tak i denne sak, biskopene, media eller offentlige myndigheter», som for eksempel politi og påtalemyndigheter.

Gransket seg selv

Den katolske kirke har også gransket seg selv i medlemsrot-saken. I februar i fjor var Den katolske kirkes «statsadvokat» i Det skotske tribunal, Pastor Paul Gargaro, i Oslo. På oppdrag fra kirken selv skulle han gjennomgå og beskrive rutinene, for så å bedømme praksisen ut fra kirkerett og etikk. Rapporten er allerede ferdig og Gargaro har konkludert, men har ikke villet offentliggjør sine funn før politiet har konkludert.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter