– Mange av dem som kommer som enslige, mindreårige asylsøkere sier at det er vanskelig å få venner i Norge. I tillegg er de atskilte fra familien, noe som kan skape en følelse av ensomhet. Den kan være så altoppslukende at den er vanskelig å bryte selv om folk er snille med deg, sier Brit Oppedal.
LES MER: Han flyktet alene til Norge. Her tok han livet sitt.
Hun er forsker ved Folkehelseinstituttet og har skrevet rapporten «Enslige mindreårige flyktningers stemmer i tall og tale». Oppedal mener mange flyktningbarns ensomhet har rot i diskriminerende holdninger i befolkningen.
Hun trekker paralleller til hvordan barnevernsbarn ble sett på da hun selv vokste opp.
– På samme måte som barnevernsbarna, bærer flyktningbarn et stigma med seg. Stigmaet handler ikke bare om barna selv, men er knyttet til myter om flyktninger generelt, sier Oppedal.
LES OGSÅ: Slik skal lærere stoppe unge fra å ta livet sitt
Avkrefter myter om snyltebarn
Mange nordmenn tror at barna som kommer alene er utsendt av foreldrene, for at foreldrene skal kunne komme etter, mener forskeren.
– Jeg tror mange tenker at disse barna ikke egentlig trenger å være her og at foreldrene har sendt dem hit for å snylte. Men det er en myte, som har vist seg ikke å stemme. Statistikken fra UDI viser at kun 2 prosent av barna som har kommet de siste årene søker om familiegjenforening, sier Oppedal.