Statssekretær i Finansdepartementet, Jørgen Næsje (Frp), understreker at mange land ønsker å finne felles løsninger som hindrer overskuddsflytting, som gjør at selskaper knapt betaler skatt.
– Dette kan gi lavere skatteinntekter og medføre en negativ konkurransesituasjon for rene nasjonale aktører, skriver Næsje i en e-post.
LES OGSÅ: – Alle taper på at selskaper som Google betaler bare tre prosent i skatt
Stemningsbølge
Siri Meling, medlem av Stortingets finanskomité for Høyre, mener at mulighetene nå er gode for å få internasjonale spilleregler som sikrer at landene får inn skatt fra selskaper som opererer på tvers av land.
– Det er krevende, men det er en veldig stemningsbølge nå for å sikre skattegrunnlaget i eget land. I Storbritannia har det vært mye diskusjon etter at Google skal betale en skatt som mange mener er altfor liten, sier hun.
– Hvordan kan vi få vite mer om hvor stort problem dette er i Norge?
– Vi vet at det er store internasjonale selskaper som knapt skatter til Norge. Derfor ble det gjort grep i statsbudsjettet som begrenser hvor høye renter man kan betale mellom selskaper. Det kommer også ytterligere tiltak i skattemeldingen som er til behandling i disse dager, sier Meling.
Skattemeldingen ser ifølge Meling på hvordan Norge kan innføre kildeskatt for royalties, leieinntekter og renteinntekter, som er måter et selskap kan skape kostnader i ett land og inntekter i et annet, og dermed tilpasse dette slik at de får mesteparten av inntektene der de knapt må betale skatt.
– Dette skal gjøre det vanskeligere å flytte verdier ut av landet, sier Meling.
LES MER: Krever bedre etterforskning av selskaper som ikke betaler skatt
Vurdere innsyn
Den britiske professoren Prem Sikka sa til Vårt Land tidligere denne uken at stater bør kreve at selskapene gir innsyn i hvilket skatteopplegg de bruker. Da kan det bli vanskeligere å skjule ulovlig skatteplanlegging og lettere å få en debatt og klare regler om hvor grensene skal gå, mener han.
Det forslaget har ikke Meling sans for.
– Men Skatteetaten har i dag mulighet til å gå inn og skjære gjennom hvis den mener at noen har gjort seg delaktig i en skatte- unndragelse, sier hun.
Statssekretær Næsje understreker at regjeringen mener det er svært viktig å finne felles løsninger for å hindre overskuddsflytting.
– Dersom land innfører særlige ordninger, vil dette kunne føre til at aktører som ikke driver med overskuddsflytting, blir utsatt for mer dobbeltbeskatning. Da blir de mindre konkurransedyktige. Men det kan også føre til mer uheldig skattekonkurranse dersom land ser seg nødt til å tilby gunstigere skatteordninger enn det som er bærekraftig. Regjeringen mener at dette vil være svært uheldig, sier statssekretæren.
Næsje viser til at OECD og G20-landene høsten 2015 fullførte sitt prosjekt BEPS (Base Erosion and Profit Shifting). Tiltak derfra skal nå settes i verk i over 70 land. For Norges del blir forslagene vurdert i skattemeldingen.
Ett av tiltakene i BEPS var å vurdere regler om plikt til å rapportere om skatteplanleggingsstrategier.
– Rapporten om dette til- taket vil vurderes sammen med de øvrige tiltakene i BEPS-prosjektet, sier Næsje.
LES OGSÅ: Starbucks betalte ikke skatt - ble presset av aktivister
Styrke Økokrim
SV-politiker Snorre Valen sa til Vårt Land torsdag at han mener Økokrim bør styrkes, for å få mer etterforskning av mulig skatteunndragelse i Norge. Meling utelukker ikke at hun er enig.
– Det er mye mulig at Økokrim bør styrkes. Mobiliteten og global handel øker. Kriminaliteten er organisert og det trengs ressurser for dem som skal følge med og etterforske saker. Samtidig trenger vi et godt lovverk for å forfølge disse sakene, sier hun.