Da den danske regjeringen rett før jul foreslo å beslaglegge asylsøkeres smykker og penger, ble «nazi-kortet» etter noens mening umiddelbart trukket, særlig i internasjonale medier. For eksempel skrev Washington Post at forslaget «har en særlig bitter tilleggsvalør i Europa, hvor nazistene konfiskerte store mengder gull og andre verdier fra blant andre jøder».
I Norge er ordet «deportasjon» brukt av flere medier om bussingen av flyktninger tilbake til Russland. Noen har antydet at uttrykket er bevisst valgt for å gi assosiasjoner til krigshistorien.
LES OGSÅ: Sender åtvarar media mot nazi-samanlikning
«Trivialisering»
I helgen gikk historieprofessor Øystein Sørensen i rette med denne typen retorikk på NRKs program Verdibørsen. Han mente det var en trivialisering av det umenneskelige regimet i Tyskland på 30- og 40-tallet. Det er et viktig poeng. Nazismen var en totalitær ideologi som målrettet undertrykte, diskriminerte og til slutt drepte etniske og religiøse minoriteter. Den typen ideologi finner du bare i små, ekstreme miljøer i Norge.
Det finnes mange grelle eksempler på «hitling» i ulike debatter. Senest i Vårt Land tirsdag brukte Erik Selle, leder i partiet De kristne, uttrykket «Gestapo-metoder» om barnevernets intervensjon i en famile, uten å kjenne saken. I slike tilfeller har Øystein Sørensen helt rett: Den som trekker «nazi-kortet» har gjerne tapt debatten.
LES HELE SAKEN HER: De Kristne henger ut barneverns-leder
Ikke monstre
Samtidig må ikke behovet for å distansere oss fra ekstrem ideologi få oss til å overse den viktige lærdommen historien kan gi. Når fascismen fikk så stor oppslutning i Europa, var det ikke fordi menneskene på den tiden var umenneskelige monstre, men fordi de var mennesker.
Det synes å være en dypt menneskelig egenskap å være mistenksom og skeptisk til minoriteter med en annen kulturbakgrunn – og til å la frykt og egoisme få forrang framfor solidaritet og medfølelse.
Hovedforskjellen mellom blant annet Tyskland på 30-tallet og mange andre land som hadde miljøer med raseideologi og antisemittisme, var at disse kreftene greide å komme til makten.
LES OGSÅ: Vil gjøre det forbudt å si nazi i Israel
Kan skje igjen
Selv om det virker usannsynlig, kan frykten for dem som er annerledes, og forakten for det svake, prege oss igjen. I noen miljøer er slike holdninger ganske tydelig uttalt. I andre tilfeller kan manglende bevissthet om menneskesyn og dets konsekvenser føre i en feil retning.
Det gjelder ikke bare vår behandling av mennesker som kommer for å få beskyttelse, men også i spørsmål som menneskesortering, eutanasi og de stadig større mulighetene genteknologien gir til å designe «den perfekte baby».
Det ville være svært uheldig om en tabufisering av historien tok fra oss muligheten til å identifisere de samme trekkene i vår egen samtid som ødela livet til så mange i vår nære fortid. Kanskje er ikke subtile hentydninger den beste måten å gjøre det på, derimot kan en åpen debatt rense luften.
