Vil ikke være i Norge

I september viste daglig leder Stian Fuglset i Oslofjord Convention Center fram leilighetene som skulle huse asylsøkere. Ferie- og konferansesenteret til trossamfunnet Smiths venner ble akuttmottak.

I november valgte en syrisk storfamilie å forlate senteret. De var svært misfornøyde med oppholdet, trakk asylsøknadene og reiste til Tyskland.

LES MER: – Takk Gud for at vi kom oss vekk fra Russland

Ga opp

Totalt 31.145 personer hadde søkt asyl i Norge da nyttårsrakettene steg til værs den siste dagen i desember. Men langt fra alle var i Norge da 2016 opprant. Tall Vårt Land har hentet ut fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at i 2015 ga totalt 805 asylsøkere (se faktaboks) opp og trakk søknadene om beskyttelse.

Urealistisk bilde

Katinka Hartmann, enhetsleder i returenheten i UDI, sier man vet lite om hvorfor asylsøknader blir trukket da UDI ikke har rutine for å intervjue disse personene. Men bildet mange asylsøkere har av Norge stemmer nok ikke helt med realitetene, sier Hartmann:

– Vi antar at flere har hatt en urealistisk og feilaktig oppfatning av hvilke muligheter de ville få i Norge. Antakelig innser enkelte av de som ikke har et beskyttelsesbehov at det er lite å hente ved å få asylsøknaden sin behandlet her. Mange har nok trodd at de raskt kunne komme i arbeid og få familien sin hit.

LES MER: Solberg ber om flere fosterforeldre for asylsøkere

Får jobb

UDI-lederen forteller at andre har forpliktelser overfor familiemedlemmer og «ønsker ikke å være vekk fra dem over tid og ikke å kunne bidra til familiens livsopphold».

– Vi ser også eksempler på at det skjer ting i hjemlandet av ulik art som gjør at asylsøkere velger heller å reise hjem, for eksempel at familiemedlemmer blir syke eller at de får tilbud om jobb.

– Hvor reiser de som trekker asylsøknadene – til hjemlandet, eller andre land?

– De fleste drar til hjemlandet men det er også en del som ønsker å reise tilbake til et tredjeland. Det gjelder kanskje særlig syrere, som da ønsker å returnere til Russland, De Forente Emirater, Tyrkia, Libanon og Jordan.

LES MER: Listhaug: – Strenge returfrister skal holdes

Ut av Norge

Medieoppslag før jul fortalte om asylsøkere som reiste:

• Etter fire uker på et ferie- og konferansesenter på Brunstad i Vestfold trakk fire voksne syrere og to barn asylsøknadene og reiste videre til Tyskland:

– Noen er sendt til fjells og langt borte, og får ikke normal mat eller penger. Mange andre på Brunstad er misfornøyde og vil også reise ut av Norge, sa talsmannen for gruppen til Aftenposten.

• Etter nesten to måneder på asylmottak i Troms fikk syriske «Aisha» nok og reiste tilbake til De forente arabiske emirater. Hun ble lokket til Norge av hjemmesider på arabisk som blant annet lover hver asylsøker 3.000 kroner i måneden og egen bolig. I Troms måtte «Aisha» dele tomannsrom.

– Vi bodde i en veldig liten landsby, med bare to supermarkeder. Vi måtte gå i en time for å komme dit. Og så måtte du selv bære alle de tunge varene tilbake til mottaket, på dine egne føtter, sa hun til NRK Troms.

Får penger

Personer som trekker asylsøknadene og returnerer til hjemlandet eller til et tredjeland, kan få inntil 20.000 kroner i returstøtte.

– Det er ulikt i hvilken grad vi kan hjelpe med assistert retur når søkeren skal til et tredjeland. Det forutsetter at de har minst seks måneders tillatelse i landet de ønsker å returnere til og at landet de skal returnere til faktisk tar dem i mot, sier Hartmann i UDI.

Totalt fikk UDI inn 1.956 søknader om assistert retur i fjor.

Følg oss på Facebook og Twitter!