62 eier like mye som halve verden

Etter år med finans- og gjelds­krise­ går verden på nytt usikre økonomiske tider i møte: Fallende olje­pris, vaklende børser i Kina og økende konflikt og spenninger mellom stormaktene. Men verdens aller rikeste kan le hele veien­ til banken – de har bare blitt rikere i løpet av kriseårene.­

En ny rapport fra den britiske­ hjelpeorganisasjonen Oxfam som offentliggjøres i dag, viser at 62 personer nå har like stor formue som den fattigste halvparten av verdens befolkning som utgjør hele 3,5 milliarder mennesker. Og forskjellene øker i dramatisk fart. I 2010 var det 388 personer som eide like mye som halve verdens befolkning.

LES MER: Sosial ulikhet har tatt livet av den amerikanske drømmen, mener Putnam

Rikere og fattigere

Ulikhetsforsker Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mener utviklingen er grotesk.

– Det er en grotesk verden når en så stor andel lever på mindre enn 2 dollar dagen, mens noen veldig få eier halve kloden, sier Moene.

De rikes enorme velstandsvekst skjer på bekostning av verdens fattige, ifølge Oxfams undersøkelser i rapporten «An Economy for the 1 %». Den viser at de 62 rikeste i verden har økt sin formue med over 40 prosent de siste fem årene mens de 3,5 milliarder fattigste ble 40 prosent fattigere i den samme perioden.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Rikmannstreff

Rapporten kommer samtidig som verdens rikeste samles til sitt årlige treff i Davos, Verdens økonomiske ­forum. Det starter i morgen.

Der må verdens ledere umiddelbart ta grep for å snu utviklingen og sørge for at verdens fattigste får sin del av kaka, mener organisasjonen, som har tre forslag til løsning:

Slå ned på skatteunnvikelser.

Investere i velferdsordninger.

Øke inntektene til lavtlønte.

LES MER: Ungdommer har bedre helse og trives bedre på skolen hvis foreldrene har god økonomi

Skatt

I tillegg må verden bli kvitt skatteparadisene. Stater går glipp av enorme inntekter ford­i rike enkeltpersoner og store multinasjonale selskaper plasserer pengene sine i skatteparadiser, penger som ellers kunne gått til inntektsutjevning og velferdsløft, forteller rapportforfatter­ 
Deborah Hardoon i Oxfam.

– Skatteparadisene må stenges. Det er et system laget for de aller rikeste på bekostning av vanlige folk. Det er dypt urettferdig at rike enkeltpersoner og selskaper spiller etter andre ­regler enn andre, sier hun.

Beregninger viser at myndighetene går glipp av 190 milliarder­ dollar årlig i skatteinntekter bare fra verdens rikeste på grunn av skatteparadiser. Multinasjonale selskapers investeringer i skatte­paradiser nesten firedoblet seg i årene 2000 til 2014.

Frykter uro

Kalle Moene frykter at de dramatiske forskjellene mellom fattig og rik vil svekke tilliten mellom folk og kunne skape grobunn for uro og opprør.

– Ulikheten er blitt så stor i noen områder at det truer den sosiale stabiliteten. Hvordan skal folk være villig til å inngå kompromisser når gevinsten går til bare de 1 prosent av de rikeste, eller enda færre? På et eller annet tidspunkt får du sosiale og politiske bevegelser som vil reagere, men opprør er en veldig kostbar endring, sier Moene.

I september i fjor vedtok FN nye utviklingsmål som alle verdens land har forpliktet seg til. Mål nummer én er å utrydde fattigdommen i verden innen 2030. Det er umulig uten å gjøre noe med det voksende gapet mellom fattig og rik og ta fra de rikes enorme formuer, mener Oxfam.

– Om vi skal utrydde fattigdom må vi samtidig se på hvor pengene havner, vi må se på inntekt- og formuetoppen, sier Deborah Hardoon.

Tenke nytt

Kalle Moene mener vi må tenke nytt. Ulikhetene har økt fordi institusjoner som har motvirket større forskjeller er blitt bygget ned: Fagforeninger har mistet makt, velferdsordninger og skatter er blitt kuttet.

Men det er ikke sikkert at ­løsningen i dag er å bygge disse­ ordningene opp igjen:

– Trolig må vi tenke nytt om hvordan gevinsten av produksjon kan fordeles jevnere i framtida. En løsning kan være at vanlige arbeidere i større grad blir representert på eiersiden i bedriftene de jobber i, sier 
Moene.